Bilder fra HKESN

HKESN er over!

Og du og du for en uke det har vært!! Vi kjørte oppover Søndags formiddag, da vi skulle innom endel plasser på veien, og oppmøtet var klokka 15. Når vi kom fram var det registrering og innlosjering på rommene, og deretter middag.

Rommene var helt supre. Egne bad med dusj og toalett, og fine rom med både garderobeskap og egen tv fikk vi også.

Vi var veldig spente på hvilke instruktører vi skulle få, og hvem vi ellers skulle tilbringe uka sammen med.

Jeg kom på et flott lag, der bla. Stine og Nina var - og en av to instruktører var kjente. Dette kom til å bli en hard, men herlig uke!

Søndagskveld hadde vi første lagmøte, der vi fikk hilse på hele laget, og vi fikk tatt en introduksjons runde i gruppa. Vi fikk også beskjed om å bli kjent med hverandre - FORT, for det kom vi til å ha bruk for på Torsdag, da vi skulle ha øvelse.

Mandags morgen troppet vi opp, og kjørte 30 minutter til det terrenget vi hadde fått tildelt. Nå skulle storteigen tas. 300x500 meter stor, med 2 gjenstander og en figurant. Vi hadde to timer på oss å gjennomføre teigen, så det var bare å henge i. Jeg satt først fig i Nina sin teig, og etter jeg hadde blitt funnet, dro jeg ned for å spise litt, å vente på at det var min tur.

Vi hadde ikke gått lenge i teigen, før Milo slo, og kom med melding. Da hadde han funnet en jakke som lå på en rot. Derfra tok vi et sporoppsøk, som ledet oss til figurant Per Erik, som hadde "brystsmerter" og hadde

"Mistet" medisinene sine. Jeg kommanderte Milo til et feltsøk, og etter en god stund, så fant han en snusboks. Figurant Per Erik ble plutselig frisk, og gikk inn til KO igjen, mens jeg fortsatte. Det var TUNGT terreng å gå i, og det var vanskelig å komme seg fram. Når vi hadde 15 minutter igjen, fikk jeg tips fra instuktøren om å trekke ned mot veien, og plutselig slo Milo på et spor, og andre gjenstand var funnet.

Vi gikk ned til KO igjen, og slappet av litt før vi kjørte ned til Sæter gård igjen. Da var klokka 18, så det var jammen på tide.

Tirsdag hadde vi stisøk, der Milo jobbet superbra, og fant alt han skulle. Vi la også døgnspor som vi skulle gå dagen etter. Meldings sjekk ble også utført, noe som gikk relativt greit for vår del. Litt tull (Milo var veeeeeldig opptatt av noe på bakken...), men ok likevel. På kvelden var det teori, og dagen gikk i ett, så allerede nå begynte jeg å kjenne meg ganske sliten, men jeg gledet meg til resten av uka.

Onsdag startet med at vi gikk døgnspor. Det hadde regna i strie strømmer hele natta, så vi visste det kom til å bli vanskelig å gå disse spora. Vi startet ut veldig bra, men mistet siste vinkelen på slutten av sporet, så vi rota litt - men det var det mange som gjorde gitt... Ingen av disse sporene som ble som vi trodde... Så skulle langspora gås. Det skulle være i teiger som vi hadde tegna inn på basecamp, og alle hadde fått tildelt sin teig, for å legge spor til en annen person i. Jeg og Nina skulle legge for hverandre, så vi kjørte avgårde, og begynte å trø. Tok litt over en time å legge sporet, før vi begynte å gå hverandres spor med hundene våre.

Vi startet bra, og fant første og andre gjenstand. Milo dro godt på, men plutselig sto det en hel flokk kuer der Milo mente sporet lå. Milo er litt redd slike store dyr (og det er forsåvidt jeg også når jeg har hund med meg), så vi prøvde å finne en annen sporutgang, men vi måtte gi oss. Jeg traska fortvilet tilbake til KO og fortalte hva som hadde skjedd. Jeg skulle få nytt spor, men det kom til å bli enda mer travle dager de siste dagene på kurs.

Torsdag startet med teori, SAR rapportering og etiske retningslinjer. Under denne teorien, fikk laget en melding fra instuktørene våre, om et "oppdrag". Vi kjørte avgårde, og møtte instruktørene våre et sted utenfor Kongsvinger. Vi skulle gå asflatspor. Milo har gått endel på grus, men ikke på asfalt, så jeg vet vi har mye å gå på her, men vi hev oss rundt. Kommentarene etterpå var at jeg må trene mer på dette, da Milo ikke enda har konsentrasjonen til å gå slike spor slik som de burde gåes. Vi fikk "opplæring" i rute med binders i, og trente noen slike for oss selv. Det gikk veldig bra - men har MYE mer å jobbe med der. Etter asfalt spor, skulle vi inn, og vente på oppdrag. Fordypningslagene hadde laget caser for oss, og skulle kalle oss ut. Veldig rart å se NRH alarmen ringe, og vite at man for første gang, skulle trykke 1...

14.00 fikk vi utkall, og vi kjørte avgårde. Vi skulle bytte på hvem som sto i KO, og første var det Stine sin tur.

Vi andre lette der vi fikk beskjed om å lete, og etter mye om og men, så fant jeg og Milo den vi lette etter rundt ett vann. Gøy å gjøre funn, men også litt skummelt. "Hva gjør jeg nå?", slo inn i hodet når Milo kom med melding - meb jeg håndterte "funnet" bra, og etter litt prat med KO, gikk vi inn igjen.

Neste case skulle jeg stå i KO, og jeg sendte ut "mine tropper". Etter 3 minutter i søk, fant stine 1 av 2 som var savnet.

Vi fant også den andre etterhvert, og trodde dagens øvelser var over... så feil kan man ta...

vi skulle ha debrief av øvelsen klokken 21, og vi hadde fått beskjed om å ikke drikke alkohol før etter øvelsen var over. Klokken 21.30 ringte plutselig ALLE telefonene i salen, og vi skjønte av vi slett ikke var ferdige likevel...

vi reiste avgårde, og lette etter 1 person (vi endte opp med å finne 3...), i øsende regn til klokka var 00,15. Da var vi våte og slitne, men kjempe kjempe fornøyde likevel.

Fredagsmorgen skulle jeg og Per Erik få legge og gå nye 3 km spor, så vi kjørte avgåre 07.30. Sporet gikk superbra for min del, og vi fant alle gjenstandene og slutten. Herlig - og ingen kyr 👍

Etter sporet var det tid for litt mat, før vi skulle i gang med flanke søk. Dette har jeh ikke gjort dette før, så var spent på hvordan det kom til å gå. Det gikk superbra! Vi grovrunderte litt over en km på litt over 30 minutter - noe jeg sier meg veldig fornøyd med. Meldinger og funn var helt flott, så etter denne øvelsen var jeg veldig glad!

Så var det sporoppsøk fra bil. Milo fant sporet fort, og tassa fint bortover grusen. Så slo han, på noe jeg trodde var bikuben - men det viste seg at han hadde overvær av figuranten. Milo slet med overgangen mellom grus og gress, så her må vi trene mer. Ute i terrenget hadde han ingen problemer å finne og gå spor, men denne overgangen var vanskelig. Her må vi trene mer ja.

Lørdagsmorgen skulle vi trene utbansøk, og vi gikk en "løype" i utkanten av Kongsvinger. Milo gjorde en super jobb, og meldte på alt unntatt hun som satt i conteineren - men skylder på spesialsøks treninga, der han er vant til at jeg løfter han opp i / til ting som er vanskelige. Dette er også noe vi skal ta tak i å trene på.

Etter at alle var ferdige med urbansøket sitt, kjørte vi tilbake til Sæter, og hadde låvesøk. Før vi satte i gang, fikk vi alle "dommen" - og jeg og Milo BESTO ukas arbeid klasse A!!

Det betyr at vi kun er en liten rundering fra å være godkjente i NRH. Nå ruller ballen gitt ;)

Det har som dere ser, vært en kjempegøy, men vanvittig travel uke, og nå skal vi trene rundering, slik at vi nailer den 23 september!!

Målet om godkjent ekvipasje i NRH kommer nærmere og nærmere!!

Er så stolt at jeg nesten sprekker:)

Bilder kommer snart :)

Sølen trening og nytt lag - fremover mot ukas arbeid

Jeg og Nina pakka hundene i bilen, og kjørte avgårde til Sølen, hvor vi skulle være fra Mandag til Fredag. Her skulle vi trene sammen med Hege og Ronny, som også skulle komme.

Mandag ble det ingen trening, men Tirsdag trente jeg og Nina meldinger og litt spor. Litt begrenset hva man får til når man bare er to stykker, men vi fikk da noe uttav dagen. Onsdag var Hege og Ronny kommet oppover, så da trente vi rundering. Vi fant en plan med Milo, og plutselig gikk vi en rundering på 900 meter uten noen problem, og en etterpå på ca. 500 meter. Jobber nå med å stille krav til hunden, og ta han inn igjen, og få han ut der JEG vil at han skal ut. Det funket finfint på Sølen, så dette jobber vi videre med framover. Jeg må være tydeligere som fører, slik at Milo føler at han kan lene seg litt på meg, og ikke bare styre showet selv. Med denne planen (bla...) så kommer runderingen på plass in no time :) 

Det var en supergøy uke, hvor jeg føler vi fikk fram mange problemer, og også funnet en løsning, så det er bare å trene på.


(Milo og kompisen Camo. MYE som har skjedd  med Milo i forhold til andre hunder - noe som er HELT fantastisk! Mammaen er superhappy!!)
 

Nå er det bare 2 uker til barna kommer flyttende nedover, og på grunn av at laget jeg har trent med til nå, trener i allefall 1,5 time unna hjemme, så tok jeg avgjørelsen om å bytte lag til et lag som ligger nærmere Fredrikstad. Nå trener jeg da på Ryggelaget. Det var superskummelt å bytte lag, da de som trener på laget trener på en litt annen måte enn hva jeg er vant med, og at jeg ikke kjenner noen andre enn en på dette laget - men, jeg lot det stå til, etter en "prøvetrening" der jeg fikk se og høre litt om hvordan de trente - og jeg likte det jeg så.

De kjører på med mye mye mer lydighet og motivasjon enn hva jeg er vant med fra før. De vil (og får) hundene til å virkelig virkelig ville jobbe i runderingen, og alt ser utrolig flott og ryddig ut (noe jeg liker, så lenge det fungerer). De tilpasser veldig etter hver hund, og det er mange superdyktige folk med på dette laget.

Det har tatt litt tid å bli vant til nytt lag, men jeg tror dette kommer til å bli veldig veldig bra! Nå kjører vi på med masse motivasjon, retning og system, samt også krav, om dette skulle vise seg nødvendig - så  blir dette garantert bra! Merker allerede STOR fremgang på pelsen, og for første gang på mange år, så er rundering gøy! Vi har alltid kranglet i runderingen, og det har selvfølgelig slått ut i tull og tøys - så når vi har det supergøy, så vil nok dette hjelpe godt på videre i runderingen.

Vi hadde en KNALL økt forrige Søndag, der Milo gikk helt kanon! Da koste jeg meg, og da hadde vi det kjempegøy begge to! Satser på mange flere slike treninger fremover.


(17 Mai på Sølen)
 

Uttover runderingen, så jobber vi oss nå fremover mot ukas arbeid. Sporene i skogen går veldig bra, og jeg er trygg på at vi skal komme oss gjennom kriteriene der. I dag har vi testet melding i line, både på fig og på gjenstand, og dette sitter godt. Ingenting jeg trenger å jobbe med her. Skal få lagt opp en teig en eller annen gang før hovedkurset, slik at jeg får testet dette litt også. Er lenge siden vi gikk teig nå, og selv om jeg føler det gikk veldig veldig bra, så er det fint å teste innimellom likevel. Harde spor derimot, her mangler vi endel. Burde egentlig komme meg ut å gå harde spor hver eneste dag fremover mot hovedkurs, men jeg er usikker på om jeg rekker så veldig mye mer, men må bare prøve.

Veeeeldig kjedelig å evt. stryke på harde spor, bare fordi man ikke orket ut å trene - så her er det bare å henge i.


(Mamsen og Milo etter bestått orienteringsprøve)
 

Men - jeg ser virkelig målet rett der borte, ikke langt unna overhode. Litt skummelt, men også utrolig herlig! Regner med at 23 september, så er vi godkjent ekvipasje i Norske Redningshunder - om det ikke skulle skje noe helt spesielt... Life is good ♥

Ny kurshelg og A prøver

Så har vi vært en helg på Elverum, og trent rundering. Vi har desverre hatt en konflikt i runderingen siden Milo var ganske liten, og jeg er i grunn litt usikker på hva dette gjelder. Kanskje blir jeg for lett og for mye irritert når han ikke gjør som han skal, eller så har vi rett og slett trent feil. Ikke vet jeg, men at noe ikke er som det skal - det vet jeg.

Elverum samlinga var vårsamling for Østfold Follo distrikt, og vi hadde 3 hele treningsdager å bruke sammen med flotte folk og dyr i skauen.

Det var meldt fint vær og fine forhold, noe det også ble. Terrenget vi skulle bruke var åpent og flott, men med litt elver og myrer, slik at det skulle ikke stå på nok utfordringer for både to og firbeinte.

Jeg hadde bedt om å få rundere denne helga, da jeg føler vi har god kontroll på sporbiten, mens runderinga har vi - som sagt - endel konflikter i.

Lørdagen gikk mest med til å vurdere problemene, og for å kanskje gi Gina, instruktøren, et bilde av hva som skjedde og hvorfor. Milo tullet en god del (som vanlig...) og jeg klarte ikke helt å holde irritasjonen tilbake. Mange korte korte slag, og mange skeive sendinger. Gina anbefalte meg å sende hunden helt til han gikk dit han skulle, og jeg følte nok jeg ble litt tryggere av denne økta. På søndag skulle vi fortsette der vi slapp på Lørdag, og jeg skulle prøve å være blid og happy. Milo gikk kjempebra - helt fram til ca. 650 meter. Da ville han ikke gå dit jeg ville, og jeg måtte presse mye, for å få han til å gå ut å finne Siri som lå gjemt ute i buskene.

Mandag hadde vi samme plan, men det nyttet ikke for Milo🙄 Totalt skivebom, og det virker som om rundering var et relativt ukjent begrep for Milosen... Det var MYE pissing, bading og rulling i sneen, og som Gina sa, så virket det nesten som om han ikke heeeeelt hva rundering egentlig var... Jeje... tilbake til "tegnebrettet" da..

12 mai hadde jeg og Nina meldt oss opp til A prøver. Jeg var sikker på at runderinga kom til å gå dårlig, men at vi kanskje hadde en sjangs på sporet. Det var egentlig kun for å ha starta på prøvene, slik at vi kan starte på hovedkurs i uke 31.

Nervøse som vi var, overnattet vi fra fredag til lørdag, og brukte tiden godt for å prøve å legge strategier for prøvedagen.

Vi var 6 stykker som skulle opp til prøver. Vi skulle trekke om rekkefølge for dagen. Jeg trakk selvfølgelig nummer 1, og selv om jeg hadde håpet på 3 eller 4, så fikk 1 funke ;)

Sporene gikk vi først, og det raste vi gjennom på 17 minutter. Vi fikk med oss gjenstander og slutten også, så plutselig var A sporet bestått :)

Vi skulle rundere etterpå, her også som nummer 1 - men jeg var roligere nå. Satte Milo i gang, og han gikk finfint! Fikk en feilmelding/ snapp når han bæsja (han har gjort det idet siste...), men plutselig kom han inn med melding. Gikk ut på påvis, og jammen var det ikke fig der :) fortsatte, og nå gikk Milo dårlig ut på venstre sia - han følte ha hadde totalt kontroll der... fikk plutselig melding igjen, og på påvis fant vi en dame som gikk ute i terrenget - andre figuranten funnet, og nå visste jeg at det ikke var mange meterne igjen før vi var ferdige. Jeg visste også at vi hadde brukt LANG tid på venstre siden, Milo ville IKKE ut...

fortsatte et stykke før vi ble stoppa - da på 700meter, og vi hadde 100 meter igjen av løypa... Jaja - da får vi kjøre på med runderingstrening fremover, og gå opp til ny prøve 23 september :) Vi blir helt garanter å klare det da, og vi har allerede en god plan på hva vi skal trene fremover :)

Jeg var kjempe kjempefornøyd med Miloen, og selv om vi ikke kom helt i mål - så syns jeg han runderte bedre på prøven enn det han har gjort på trening i det siste, så det må man si seg fornøyd med! Håper og tror vi kommer oss gjennom ukas arbeid, og runderingen i september - for da kan vi kalle oss godkjent redningsekvipasje i Norske Redningshunder, og det første store målet er nådd. Da skal vi videre utvikle oss å bli skikkelg GODE :-D Det er etter A den virkelig viktige jobben begynner :)

Hele 3 år som valpemamma og kurs

16 April var det 3 år siden jeg hentet Milosen. Syns liksom vi har hatt ham bestandig, og husker ikke hvordan vi hadde det før han kom inn i livene våre. Det har vært 3 herlige år, år med MANGE utfordringer og nye erfaringer, år med mange hva-om tanker, år med glede og sorg og ikke minst år med trening, utvikling og nye relasjoner. 

Ja - Milo sliter med at han er usikker, men han er en herlig gutt som bare trenger litt space fra fremmede folk. Han jobber som en helt, og han er en sinnsykt morsom hund å jobbe med. Kunne ikke bedt om en bedre hund, og jeg tror egentlig at vi to matcher hverandre ganske bra.

Når det har skjedd så mye på 3 år, så er jeg jammen spent på hvor de 3 neste årene fører oss. Det gledes!

 

I helga har vi vært på Bø på spor kurs, noe som var kjempegøy! Milo går spor i skogen som en superhelt, mens vi må jobbe mye mer på harde underlag som grus og asfalt. Det virker som om han begynner å skjønne at det går an at det går spor der det er hardt også, men det er veldig veldig vanskelig. Vi får jo ikke bruk for asfalt spor i NRH ( ikke ofte i allefall...) men jeg tenker at om hunden går bra på harde underlag, så vil skogen være superenkel, pluss at hunden kanskje også vil bli mer nøyaktig i skogen. Uansett ikke dumt å trene på. Enkelt og ganske gøy er det også :)

Vi har fått prøvd oss på døgn spor som det ikke var noe problem for pelsen å gå, samt spor med mange luremomenter, som stjerner og tilbakegang i sporet - noe Milo taklet kjempegodt. Han jobber kjempegodt i skogen, og det virker som han syns det er kjempegøy selv, da halen går som en propell. Vi fikk oss en ubehagelig overraskelse i spor starten på søndag - en hoggorm, men det gikk heldigvis bra, og den traff ikke Milo eller meg. Instruktør Camilla kom å redda oss, slik at vi fikk gått videre. Ikke veldig høy i hatten når jeg var ute i området etterpå, men det var heldigvis bare denne ene jeg så. Håper jeg slipper å stifte bekjentskap med så mange sånne i tiden fremover...

Nå ligger mamsen utslått på sofaen med tette bilhuler og feber, så blir noen rolige dager fremover. Skal på nytt kurs til helga, denne gangen på elverum, så satser på at jeg kommer meg fort nå. Utrolig tungt i helga å vase i skauen med feber og store pusteproblemer (særlig i oppover bakker / anstrengende terreng), så satser veldig på at jeg "slipper" enda en sånn helg. 

Det begynner ellers å nærme seg prøver for oss også nå. Neste helg er det orienterings prøver (som jeg håper og ber om at jeg skal klare...), og helga etter er det A prøver. Regner med at vi kommer oss finfint gjennom sporet, så får vi satse på at runderingen går like greit. Har hatt noen greie økter i det siste, der han har gått fint og langt fremover i terrenget, så om han bare finner ut at han skal gå like greit ut på begge sidene, og at han leter fram alle figurantene, så skal jeg være fornøyd :) 

Men - nå er det orienteringen jeg må gjennom først :p kan IKKE si jeg gleder meg til den, men satser på litt trening nå, sånn at jeg kommer meg gjennom på første forsøk. Blir deilig å bli ferdig i allefall :)

Travle tider

Nå er det vår for fullt her, og dagene telles ned til mann og barn er på plass her i Fredrikstad. De kommer nedover natt til Søndag, og skal være her sammen med meg hele påsken. Det skal bli utrolig herlig å se dem alle igjen. Særlig lillemusa, Tirill på snart 5 år, som jeg ikke har sett på snart 6 lange uker. Blir nok trist når de drar, men "heldigvis" så er dagene fremover fullpakka frem til de kommer ned for godt etter 20 Juni.

Vi har nå meldt oss opp til orienteringsprøve 7 mai, og A søksprøver 13 mai og 10 Juni. Grunnen til at jeg er meldt opp 2 steder, er at jeg står på venteliste 10 Juni. Jeg ønsker helst å få gått opp til prøver så sent som mulig nå før hovedkurs, så må bare melde meg opp der jeg kan og har anledning. Blir det lagt ut senere prøver, så melder jeg meg på dem i stede, og melder meg av de jeg er oppmeldt på.

Om vi må konte noen av prøvene (noe jeg nesten med sikkerhet tror...) så kommer jeg ikke til å gjøre det før til høsten, når vi har fått trent mye mye mer, samt gjennomført ( og forhåpentligvis bestått...) ukas arbeid. Om vi består den, så skal vi nok komme oss gjennom søks prøvene i løpet av høsten også :)



 

I helga har jeg vært på orientering skurs, og i ettermiddag skal jeg på sluttbruker nødnett kurs. Greit å få unna det man kan, og anledningen byr seg.

Resten av uka skal gå med til å vaske hus og bil også er det trening på Torsdag. Fredag, Lørdag og Søndag jobber jeg, også går jeg av nattevakt på Mandags morgen. Uka skal da bare nytes sammen med mann og barn <3 Mulig jeg får anledning til å legge ut noen spor oppsøk i løpet av påsken, men vi får se hva tiden bringer.

Etter påske har jeg tre netter, før det er full fart med samlinger, trening og prøver. Tia går fort fram mot hovedkurs nå, så er bare å planlegge å holde tunga rett i munnen. Siste helga i April skal vi til Elverum på kurs, der jeg har planlagt å bruke hele helga på spor. Dette trenger vi å komme i gang med igjen, da det er en stund siden vi har gått spor nå. Er i hovedsak opp søkene som kan være litt "trøbblete", men jeg vet at nå jeg bare får Milo i riktig modus, så går det riktig så fint. Når han først kommer seg på sporet, så er det sjeldent noe problem. Gjenstandene burde vi også få litt bedre inn, da det ikke er alltid at han plukker dem - noen ganger stopper han bare opp 2-3 sekunder over dem, før han raser videre...




I forhold til runderinga, så må vi gå et par lange runderinger, mest for å se hvordan vi ligger an i forhold til det. Vi har gått maks 450 meter, og vi skal få 350 meter til, så vi har litt å gå på... Ser for meg at det blir full stopp på Milo etter 5-600 meter, men vi får se. Må bare tenke to og to slag, og heller ta det som det kommer. Om vi ikke består A i år, så har vi absolutt anledning igjen neste år, og da vil tross alt ikke all jobbet jeg legger i trening nå, være bortkastet :) 

Det blir som sagt en spennende vår / sommer / høst på mange plan. Men det er godt å være i gang med alt sammen. Om vi ikke består i år, så blir det uansett en litt roligere vår neste år, med "kun" oppkjøring til A, uten mørke rundering, orientering osv... Så noe positivt er det jo i det også.

Er i allefall helt herlig å endelig være her nede, og å ha kommet inn i laget sånn noen lunde. Er utrolig koselige folk på laget, og det er alltid god stemning på trening. Det har jeg savnet veldig i Mosjøen! Nå gledes det bare til hverdagen også setter inn, med lekser og alt som hører med når man har unger - samt også alt som kommer i fremtiden med tanke på hund og NRH. Det var i allefall riktig avgjørelse å flytte hit, det er jeg helt sikker på!

 

Ett skritt videre på ferden

Dagene her nede i Østfold tikker og går, og nå er det "bare" 3 måneder til mann og barn kommer nedover. Skal glatt innrømme at å gå fra supertravel 5 barns mamma, til en "singel" frøken, med ALT for lite å gjøre - har vært fryktelig tungt, men jeg må tenke fremover, og jeg må tenke at dette kun er for en liten periode.

Fordelen (om man kan kalle der det...) er at jeg kan bruke mye tid på Milo, og på NrH. Her nede i Østfold er miljøet noe totalt annet enn i Mosjøen, og det skjer noe absolutt hele tia! Allerede Mandagen etter jeg ble alene, var det A trenings kurs, der vi gikk gjennom hva som lå i å være hundefører, og hva som ble forventet av oss som B hundeførere. Utrolig bra opplegg, og jeg må si at det føles fantastisk å føle at man faktisk er noe, selv om man "bare" er B hundefører! Intruktører og distrikt legger masse i oss som "bare" er B godkjente, og alle legger sine kluter til for at vi skal være klare - både mentalt, tekniske og praktisk, for å komme oss opp på godkjennings nivå.

Vi er nå med på egne A treninger, der vi gjennomgår det vi skal igjennom for å bli godkjente ekvipasjer, og jeg har fått så vanvittig mye igjen for disse ukene!! Jeg ER så fornøyd :) :)

En ting er det flotte laget jeg er med i - med masse positive og utrolig dyktige folk, men også distriktet som bruker av sine forskjellige og dyktige resursser, slik at det er mulig å nå mål etter mål på en god og sikker måte.

Idag ble en dag som ikke ble helt som den skulle. Jeg ba om en mørkerunderings økt, da dette er noe jeg og Milo har balt med en stund, og ikke fått helt til. Økt ble det - men vår kjære Hegemor fant likegodt ut at hun skulle kjøre prøve på de 3 ekvipasjene i laget som skal opp til A i år ( Nina, Siri og jeg...). Vi har tulla VELDIG med mørkerunderinga, og det har vært bare kaos med bein og armer overalt, menmen - vi hev oss i det.

Det gikk faktisk kjempebra!! Nina var første ekvipasje ut, og sto. Så var det vår tur... Med siste mørkerundering i minne, så så jeg mørkt på dette, men men...

det gikk kjempebra! Milo ble ganske blenda av lyset fra hodelykta mi, men vi bala oss gjennom. Superfine meldinger og ganske godt dekket terreng :) mørkerunderinga var bestått :)

Det "verste" var at jeg på forhånd hadde sagt til Siri, at om jeg står på mørkerunderinga, så skal vi stille til A i år - så da får jeg ta det som et tegn - vi skal stille til A prøver i år :D superskummelt, men jeg føler meg klar selv (faktisk så gjør jeg det...) og har troa på at Milosen skal komme seg gjennom set han må gjennom for å bli godkjent. Nå må det trenes MYE kondisjon, for å komme oss gjennom en 800 meters løype, men jeg tror det skal gå fint :) Ukas arbeid tror jeg vi har sånn passe kontroll på, er runderinga jeg frykter - men det får gå som det går :)

Har iallefall noen hektiske måneder forran meg, med kondisjonstrening, runderingstrening og sportrenining på plakaten.

Gleder meg uhorvelig til mann og barn kommer - men du og du så glad jeg er for at ting ble som de ble :-D

Nytt hus, nye naboer og nye omgivelser

Koser seg 

Nå har vi bodd i vårt nye hus i snart 4 dager, og vi trives godt. Det ble en laaaaang kjøretur fra Mosjøen og til Fagerstrand på mandag, som tok 14 timer fra start til slutt. Vi hadde med oss 4 av 5 unger fordelt på 2 biler. Milo var som vanlig helt helt rolig i bilen, og jeg hørte ikke en lyd på ham. Litt forvirret når vi stoppet slik at han skulle tisse, og litt travel, men ellers bra. Fremme hos Hege og Ronny fikk Milo løpe i hagen, og også etterhvert hilse på Ronny, Hege og Heges sønn Jonas. Han stresset veldig inne - ikke så rart når det er masse masse lukt av to andre jaktgolden gutter og en liten frøken Mus - men ingen hunder å se.

Han fant etterhvert roen - liggende i fanget til Ronny, der han ble klødd og pjusket med etter alle kunstens regler.

Tirsdag overtok vi huset klokken 12, og da ble Milo liggende i bilen hele dagen, kun avbrutt av små lufteturer. Hadde bare blitt styr å ha ham inne, der vi bar esker og møbler inn i huset. Vi holdt på hele dagen, og kjørte tilbake til Fagerstrand uttpå ettermiddagen.

Onsdag startet vi rolig. Daniel og 3 av ungene hadde dratt i forveien for å vente på Ikea bilen, som skulle komme med møbler mellom 9 og 16. Jeg, Eline og Milo kjørte nedover klokken 11, og var framme ca. 12.30. Klokken 13 kom Marte for å hilse på, og rett etter ringte Ikea, og sa at de var en halvtime unna.

Milo satt også i bilen nå, for det fløy folk og greier ut og inn av huset hele dagen. 

Resten av dagen gikk med til bygging av et helt hus med Ikea møbler (722,5 kilo for å være eksakt) , vasking og ordning (takk og lov for fantastiske hjelpere ♥), men klokken 20 fikk Milo ENDELIG komme inn i sitt nye hus. Han jogget litt rundt i huset først, og var tydelig stresset, men fant etterhvert roen.

Torsdag hadde vi allerede sovet en natt i huset vårt, og gått små turer i boligfeltet. Milo syns det er veldig stas å ligge på verandaen å kikke på alt som skjer rundt oss, og ellers virker det som om han slo seg ganske greit til ro. 

Det er fortsatt veldig travelt å gå tur, for det bor ganske mange hunder i nabolaget. I dag (Lørdag) fikk han hilse på en liten blandingshund som het Miro og en svær, flott hvit golden retriever som het Moses. Det gikk helt fint å hilse på de andre hundene og jeg tror det kommer til å blir mange flere hundebekjentskaper etterhvert.

Idag har jeg og Milo vært alene en hel dag, og mamsen kjenner hun gruer seg litt til natten. Ikke så greit når man er vant til å ha masse små rundt seg hele tiden. Det blir så merkelig stille - særlig når det er natt... Når mamsen i tillegg er husredd, så er det ikke helt enkelt - men man overlever nok.

I morgen Søndag skal vi avgårde på trening for første gang i nytt lag. Det ser både jeg og Milo veldig fram til. Da går hele dagen til å være ute i skogen sammen med flotte folk! Vi har ikke trent noe særlig siden vi B godkjente i Oktober, så det blir spennende å se om Milosen har glemt gamle kunster.

 Første kvelden inne. Litt stressa...

På grunn av at Milo har fått seg en "trøkk" (vet ikke hva som har skjedd), så blir det viktig å skape trygghet og gode opplevelser framover, slik at vi kanskje kan få bort denne usikkerheten hans. Jeg har fullstendig tro på at det kommer til å la seg gjøre, og at vi får dette til. Synd det har blitt sånn, ellers kunne vi godkjent allerede i år - men jeg må få bukt med usikkerheten hans først. Vi har en plan på det, og skal snakke med "eksperter" på området, så det går nok fint :)

På mandag skal jeg begynne i ny jobb, og da blir Milo alene hele dagen. Tror det kommer til å gå bare fint, da han er godt vant til å være alene hjemme fra før. torsdag kommer Stine og Solo og blir en uke, så da blir det masse tur, trening og hygge :) 

Har troen på at dette kommer til å bli veldig veldig bra for oss alle sammen, og selv om jeg virkelig skulle ønske at hele familien var samlet, så er det bare å bite tenna sammen, og satse på at dagene går fort fram til påsken og deretter sommeren...



 

Nytt år - Nye muligheter. Dette blir veldig veldig spennende!!

I går var siste dagen i 2016 - et år som har vært travelt på mange områder, utfordrende, men også veldig veldig givende. 

Vi har trent i NRH, vi har mestret oppgaver, vi har fått mange nye erfaringer (ikke bare gode, men erfaringer likevel) og vi har kommet oss gjennom B godkjenning med glans. Vi har fått nye bekjentskaper, styrket noen av tidligere bekjentskaper og avsluttet andre. 

Jeg ble ferdig med sykepleier utdannelsen i Juni, og har siden da jobbet mye, for å komme inn i arbeidet på sykehuset - og ellers har vi brukt høsten på mye trening. 

Milo er også nå utredet ved NMBU for sine mageplager, og vi har fått et slags "svar" der - Milo har IBS - irritabel tarmsyndrom, og det ble påvist en kraftig betennelse i overgangen mellom tynn og tykktarm. Milo står nå på spesial for, og vil nok i perioder stå på steroider for å dempe betennelsen - Men har er bedre enn det han var tidligere. Jeg vet enda ikke helt hva som skjer fremover med ham, og med oss. Jeg må se an formen hans, og hvordan dette utvikler seg. Milo har også (mulig på grunn av mye smerter og ubehag) utviklet endel "unoter", som vi skal jobbe oss videre med, og vi skal blant annet i løpet av 2017 reise til Nordby hundesenter for en vurdering og få et mulig opplegg derifra. Det blir bra, og vi skal få det til - det er jeg sikker på! Godkjenning NRH i år kommer vi ikke til å prøve oss på, men jeg håper at med mange gode treningstimer, et godt lag som backer oss opp, så kanskje vi skal klare å komme oss i mål i løpet av 2018. Disse "unotene" skal i allefall jobbes godt med før den tid, og de skal være hovedfokus i år, slik at jeg er sikker på at når dagen kommer, så stiller jeg på aksjon med en hund jeg kan stole 100% på - både i jobb, men også i forhold til folk som kan være hvem som helst, og hvordan som helst...

En annen stooooor omveltning, er at jeg og Milo flytter til Fredrikstad om knappe 2 mnd. Mann og barn kommer etter når skolene er over til sommeren - men vi blir altså alene i 4 mnd. Jeg har fått ny jobb på et sykehjem i nærheten av huset vi har kjøpt, og jeg gleder meg til å begynne litt på nytt, og ikke minst til å prøve noe nytt.



 

Vi kommer nå inn i et godt etablert NRH lag, med mange erfarne folk som har hatt en eller flere godkjente hunder tidligere. Vi kommer til å ha muligheten for å få mye og god hjelp med det vi plages med, og jeg håper og tror at mye av disse "unotene" kan løses ved hjelp av det nye laget vi nå kommer inn i. Jeg har fått lov til å være sammen med Ronny, Hege og Marte (som har Keegan, Milos kull bror), så vi kommer til å være på et lag med mennesker jeg VET ønsker at vi skal lykkes, og et lag jeg VET ikke er redde for å si at nok er nok - i forhold til MIlo. Jeg vet også at de er villige til å prøve, og de er villige til å se an hunden - men jeg vet også at OM dagen kommer, og en slik beskjed må gis - så får jeg den, og det av folk jeg vet ønsker meg godt - det er godt å vite - selv om å evt. måtte få denne beskjeden, kommer til å bli grusom. Nå krysser jeg armer og ben for at beskjeden aldri kommer - men jeg er forberedt likevel - tror jeg...

Jula har vært merkelig. Jeg begynner å gjøre meg ferdig med huset her vi bor nå, ferdig med lokallaget og ferdig med byen vi bor i nå. Jeg merker at det er tunge dager på jobb, selv om jeg elsker jobben min, og mine kjære kollegaer - det er så mye annet som står i hodet mitt for tiden. Men dagene går fort, og plutselig holder vi på å pakker i bilen, og gjør oss klare for den ufattelig lange kjøreturen sørover - hjem. Det er mange blandete følelser rundt flyttingen. Det er mange jeg kommer til å savne fryktelig, og det kommer til å bli vondt å reise i fra mange av dem. Her vi bor nå har jeg alltids "noen" jeg kan dra til, noen jeg kan ringe for å ta en kaffe - men der nede er jeg helt alene - jeg og Milo. Alt blir nytt. Bare en sånn filleting som trafikken blir helt nytt. Ikke minst jobb, hus og naboer... Og det å være alene. Her vi bor nå har jeg vel vært alene en helg eller to disse 13 årene vi har bodd her, men aldri lengre enn det... Det blir rart, og ikke minst litt trist... Jeg får i allefall trent mye - både hund og meg selv.

Men - jeg ser fram til påsken. Da kommer mann og barn på "besøk" i vårt nye hjem. De skal være der nede en uke, og da blir det nok mye sight seeing, for oss alle sammen. Det blir bra.

Mange surretanker i dette innlegget - men fordi bloggen i hovedsak er for MEG, så bryr jeg meg ikke så mye om det... Disse tankene kan komme til å bli gode å lese om, en gang - kanskje.

Så - ingen nyttårsforsetter på meg i år - bare at jeg skal bli bedre. En bedre versjon av meg. Både som menneske, mamma, venn, sykepleier, mor og ikke minst en bedre kokk ( ellers sulter jeg i hjel der nede...) - og det skal jeg klare. Må bare samle hodet, pakke ferdig, vaske og male - samt også pakke ut, skru opp og flytte inn - bo inn - vårt nye hus, og våre nye liv, i ny by♥

Hund på flyplass

Jeg reiste til Oslo 18 oktober, og jeg og Milosen skulle da ta fly, der han skulle få sitte i kabinen sammen med meg. Dette er noe jeg får lov til, da Milo trenes til redningshund, og da trenger både hund og fører trenes i forskjellige miljøer, som bla. fly, buss, tog, båt osv.

Jeg var nervøs, og magen rumlet ganske kraftig når jeg satte meg inn i bilen klokken 9, for å kjøre de 40 milene det er til trondheim herfra. Jeg hadde pakket det jeg trengte for 2 uker i en bag og en liten sekk, og papirene var klare og utskrevet.

Bilturen gikk veldig fint. Jeg grudde meg til flyturen, har aldri gjort det før - men jeg gledet meg også utrolig mye til å komme fram.

Når vi kom fram til Værnes, luftet jeg Milo godt før jeg samlet med meg bag og sekk, og trasket opp mot terminalen. Jeg måtte sjekke inn hos en ansatt på flyplassen (kunne ikke bruke automaten), og vi hadde god tid. Innsjekken gikk fint. Milo var nok litt stresset, men han satt bare ved siden av meg, rolig, mens jeg gjorde det jeg måtte. Når bagen var avlevert, gikk vi mot sikkerhets kontrollen. Gjennom en laaaaang kø, passet jeg nøye på at Milo forholdt seg rolig, og at ingen prøvde å hilse på ham. Milo var merket med redningshund vest, og i mitt hode, skulle det da være unødvendig å måtte passe ekstra på her - men jeg gjorde nå det likevel.

Da det var vår tur til å gå gjennom metall detektoren, måtte jeg ta av Milo båndet, men vi fikk beholde halsbånd og sele på. Så gikk vi gjennom sammen, og jeg fikk avlevert kobbelet på den andre siden. Det gikk helt smertefritt, og plutselig var vi ved gaten. 

Vi satte oss ned for å vente. Var jo nesten 40 minutter til boarding... Milo la seg rolig ned, og sovnet ved beina mine. Etterhvert kom det noen folk som satte seg ved siden av oss, og også her passet jeg på at Milo ikke skulle få hilse. Med vesten på, så er Milo på jobb, og da skal sånn hilsing ikke være nødvendig - særlig på et såpass nytt arena som en flyplass var, med MASSE mennesker og fremmede lukter og lyder. Han var nok egentlig ganske stresset, og da er det i allefall helt unødvendig med en masse hilsning av fremmede, også fordi Milo ikke liker sånn hilsing særlig godt. Men alle respekterte at Milo var på jobb, og det var ingen som verken prøvde eller spurte om de fikk hilse på ham.

Når vi skulle gå på flyet, fikk vi sete sammen med et herlig ektepar som skulle reise til London fra Gardemoen. Jeg snakket litt med dem om Milo, og at det var første gangen for oss på fly, og at han var veldig stresset. Ikke var det plass til hunden ved beina mine heller, så jeg ble kjempeglad når de tilba å flytte seg en rad bak i flyet - slik at vi fikk hele seteraden for oss selv.



Vi fikk mange beundrende blikk både på flyplass og på fly - Milo var så rolig, og det virket nok for ukjente, at han hadde gjort dette 1000 ganger før. Det syns mamsen var veldig morro. Milo holdt finfin kontakt med meg hele tiden, og det virket som om han ble godt trygget på grunn av det.

Når vi skulle ta av, hadde Milo allerede lagt seg ved beina mine, og sånn lå han helt til jeg reiste meg for å gå av flyet. Det gikk jo helt smertefritt! 

Jeg var super happy når vi gikk av flyet på Gardemoen, og gikk rolig langs landgangen, for å komme ut. Når jeg så Ronny som sto å ventet på meg, så hoppet jeg bare rundt halsen hans. Vi var fremme, og alt hadde gått fint.

Litt annerledes skulle det bli på veien hjem...

Når vi skulle reise hjem, skulle Stine og Solo ta samme fly hjem, noe vi var litt spente på. Flyet vårt skulle gå klokken 9 om morgenen, og vi måtte kjøre fra Helge og Ronny klokken 6, for å være sikker på at vi kom fram i god tid.

Vi sjekket inn bagasjen, og ventet en stund mens Stine sjekket inn sekken sin som spesial bagasje. Da kom det en mann, med et lite barn på 10-12 mnd mot oss. Mannen gikk med barnet gående mellom beina på ham, og de kom rett mot hundene. De sto en stund litt på avstand for å se på hundene, før mannen spurte om de kunne få hilse på dem. Hege sa klart ifra, at det ikke var noe vits i det, da begge hundene var stresset, og at de var på trening. De skulle ikke hilses på, enkelt å greit. Mannen gav seg ikke, og når vi flyttet oss litt lengre bort, kom jammen mannen etter. De holdt enda litt avstand, men jeg kjente jeg ble ganske så irritert. Det er IKKE kose - hunder vi har, men hunder som skal jobbe. De er i utgangspunktet snille gutter begge to, men de er dyr, som på det tidspunktet var under ganske stort stress og press. Da skal de ikke koses med. Skjønner ikke hvorfor folk ikke bare kan respektere det?

Vi sa adjø til Hege og Ronny, og hastet mot sikkerhetskontrollen. Tiden hadde gått ifra oss, og vi måtte forte oss litt. Når vi sto i køen til sikkeherhets kontrollen, ble jeg plutselig obs på en dame i køen, som bøyde seg ned for å klappe Milo. Ikke spurte hun eller noe som helst, så jeg sa klart i fra til henne, at NEI! Han skal ikke hilses på! Dama lurte på hva det var som var galt med hunden, og jeg forklarte at han ikke skulle hilses på, da han var på jobb. Igjen svarte dama: " er det noen som er i nød her da?" Jeg kjente jeg ble forbanna - hvorfor kverulere?? Jeg forklarte at hunden var under trening, men at dette også var viktig for at hunden skulle få så mye ro som mulig, og at han var stresset. Dama bare rullet med øynene, noe jeg ikke brydde meg særlig om. Hun lot iallefall hunden være i fred.

Når hundene er merket, UANSETT hvor de befinner seg, så skal de ikke hilses på. Det er viktig for at hunden skal forbinde sela med jobb! Dessuten, så burde ikke hunder som er på en flyplass hilses på overhode. De er stresset, og de er dyr. Man vet aldri hva de kan finne på. Om Milo hadde glefset eller bitt etter dama, på grunn av stress og en trykket situasjon - hva hadde skjedd da? Hvem sitt ansvar hadde det da vært? Jo - det ville vært mitt ansvar. Det ville vært noe "galt" med hunden, og det ville kun gått ut over oss. Kanskje dama hadde fått et sår eller en skrape - Vi ville kanskje miste framtiden sammen, fordi hun absolutt skulle hilse på en merket og stresset hund. Tenk dere om! En hund er et levende vesen, med alt som følger med. De er ikke kosebamser som absolutt vil bli klappet og kost med til enhver tid. Tenk litt på hva som kan skje, og hvilke konsekvenser dine handlinger kan ha, ikke bare for deg selv, men for hunden og for eieren...

Resten av turen gikk smertefritt, og vi var hjemme igjen klokken 15 samme ettermiddag. Hverdagen var steintøff å ta fatt på igjen, men det var også godt å komme seg ut av bobla og inn i den virkelige verden igjen.

Nå ser jeg bare fram til neste Oslo tur - savner min lille familie der nede allerede ♥

B godkjent :)

Da var ukas arbeid klasse B over - og for noen fantastiske dager vi har hatt!!

Det var nok ganske mange spente jenter og gutter, som møtte opp på Einarbu onsdag kveld. Vi visste at de nærmeste dagene skulle både vi og våre firbeinte venner testes, kontrolleres og vurderes, for å se om vi var gode nok til å bestå, og til å bli B ekvipasjer i Norske Redningshunder.

Onsdags kveld, startet vi med en kort informasjons bit, der fikk litt info om selve einarbu, og selvfølgelig kurset. Så måtte vi levere inn gpsene våre, slik at instruktørene kunne legge inn koordinater til kveldens orienterings runde. Da skulle vi orientere oss med hjelp av gps og hodelykt - og gå rundt til 6 poster som var lagt ut. I år måtte vi ha hund med oss, noe som gjorde oppgaven ganske så mye mer "interessant" enn sist :p FOR et styr... vi måtte også ha med oss sekk, og vi måtte skrive ned bokstavene som sto på postene, og til slutt finne løsningsordene (4 ord) av disse bokstavene.

Jeg, Stine, Milo og Solo kom oss kjapt ut i løypa, og fant kjapt første post. Resten av løypa gikk også greit å finne fram i, og plutselig var vi ferdige med runden vår. Det tok litt tid å finne løsnings ordene, men vi klarte det til slutt - Velkommen til ukas - B Einarbu. Utrolig gøy oppgave. Utfordrende i totalt ukjent terreng, med hunder, mørke og det regna i strie strømmer. Men like blide var vi :)

Torsdag startet vi opp klokka 9, og da var det sporoppsøk fra bil som skulle utføres. Jeg og Milo var først på vårt lag. Litt nervøs var jeg, men jeg hadde god tro på at vi kom til å klare oppgaven fint. Milo sjekka litt rundt bilen, før han fikk sporutgang, og labba i vei. Fin sporadferd og utrolig enkel for meg å lese. Vipps, så hadde vi figuranten rett forran oss. Herlig!

Vi ventet mens de andre utførte sine oppgaver, før vi spiste lunsj.

Etter lunsj var det melding på gjenstand og melding på gående figurant som skulle sjekkes. Milo fant først en jakke som lå i grøfta, som han meldte helt fint på. Så fikk han melding på gående figurant, som han også klarte helt flott. I resten av løypa, var det lagt ut fleece gensere, og disse apporterte Milo i stede for å melde - så dette må vi jobbe litt med. Vi kjørte derfor en kjapp økt med kun melding på gjenstand etterpå - der han meldte perfekt på alt som var langt ut. So far - so good!

Fredag kjørte vi rund løype, med sti / flankesøk. Dette har vi aldri gjort før, men det var supergøy! Sti / flanke er et grovsøk, der hunden selv får slå på gjenstander / mennesker, og man kan ca. Regne funn % med ca. 50%. Av 9 gjenstander og 4 figuranter, fant Milo 6 gjenstander og 3 figuranter, så det var mamsen superfornøyd med. Milo hadde fine meldinger, og alt var supert 😃

Samme kveld skulle vi gå samme type løype, men litt kortere (første løype var på ca. 3 km), og denne gangen skulle vi gå som nummer 8, og med kortere intervaller ut. Det gikk ikke veldig bra for oss, da jeg valgte å ha milo i line på grunn av hunder forran og bak - men vi fikk med oss 2 / 5 gjenstander og 2/2 figuranter - så SÅ ille var det absolutt ikke.

Lørdag var det på tide med teig. Jeg satt først figurant for en annen ekvipasje, og jeg var supersvett når jeg endelig kom fram til teig, å fikk langt ut gjenstander, meldt inn koordinater, og selv funnet meg et egnet sted for å ligge. Jeg lå ganske lenge før jeg ble funnet, og det var ganske kjølig, for å si det mildt. Det var veldig deilig å få gå tilbake til KO, å få i seg litt mat og varm drikke. Så var det vår tur. Vi skulle ha med oss en hjelper, slik at han kunne se hva vi gjorde, og for å evt. Hjelpe til om vi sto fast eller lurte på noe.

Vi hadde vel kanskje gått i teigen i 3-4 minutter, før Milo ble borte, og kom tilbake med melding. Han hadde funnet første gjenstand - som var en ullgenser. Vi meldte inn funn, og gikk videre. Gikk ikke mange minutter før Milo igjen slo, kom med melding og hadde funnet figuranten. Meldte inn denne også, og gikk videre. Plutselig kom Milo igjen med melding, og vi hadde funnet den siste gjenstanden - en jakke. Meldte denne inn, og gikk tilbake til KO. Vi var ferdige :)

Vi visste at vi skulle ha øvelse natt til søndag, og at denne skulle begynne klokken 21. Vi var alle spente, og grudde oss en god del for hvordan det kom til å bli - slitne og trøtte, ute i den kalde svarte natta.

Klokka gikk, og vi fikk forvarsel. Vi gikk i lagene, og begynte å planlegge. Jeg var på et supert lag, og vi var alle enige om hvoran vi skulle løse oppgaven. Noen skulle ta sporoppsøk fra bil, noen skulle gå flankesøk og noen skulle gå stisøk. Jeg og Milo fikk et stisøk på 1,2 km. Vi gjorde ingen funn, men på vei tilbake, hørte jeg at en av de andre hundeførerne hadde gjort funn. Jubelen sto (stille) i taket, og vi ble alle kaldt inn til KO - øvelsen var over, og vi fikk "perm" til dagen etter klokka 7.

Søndag startet vi med foredrag om KO arbeid, som var super spennende!! Så - var dommens time kommet - og vi skulle inn en og en på "teppet". Jeg gikk inn som nr. 2 - og. I besto ukas arbeid med glans 😃

Skal jobbe litt mer iforhold til meldingene på små gjenstander, men ellers ligger vi godt an i forhold til vårt nivå.

Så - en veldig happy, men usedvanlig sliten Wenche, med sin flotte B- godkjente Milogutt, nyter en stille og rolig kveld hjemme hos Hege og Ronny, før vi i morgen tidlig reiser hjem til hverdagen igjen.

Helge kurs på Levanger, og B prøver

I helga kjørte jeg og Stine til Levanger for å delta på deres helgekurs. Vi skulle være på en hytte som heter Skallstuggu, som lå litt oppi fjellene. Kjøreturen gikk fint. Ingen hunder eller folk som klagde eller lagde bråk. Vi gledet oss til en hel helg med trening, med nye folk og nye hunder. 

Vi hadde på forhånd halvveis meldt oss opp til prøver - jeg til søksprøvene B, og Stine til mørkerundering, men vi var ikke sikre når vi kjørte opp, om vi kom til å stille på prøvene.

Vi kom opp på fredag klokken 18, og fant oss rom, og lastet ut bag og utstyr. Området rundt skallstuggu var helt fantastisk flott! Nydelige terreng, og hytta/ huset lå høyt oppe på fjellet, så utsikten var fantastisk. Hytta/ huset var nyoppusset, og utrolig flott! En stor stue, med flere sittegrupper, fine lyse rom, med køyesenger. Jeg og Stine fikk et rom for oss selv, så det var i grunn riktig så koselig.

Fredags kveld ble vi delt opp i lag, og jeg og Stine hadde på forhånd ønsket samme lag, da vi kjørte en bil, med dobbelt bur til gutta. Resten av kvelden gikk med til masse hundeprat med en utrolig herlig gjeng. Fikk umiddelbart en god følelse for hele gruppa.

Lørdag sto vi opp tidlig, spiste frokost og var klare til avgang klokken 9. Gutta hadde hatt det fint i bilen om natta, til tross for minusgrader. 

Vårt lag skulle ha base ved et skianlegg ikke så langt fra hytta. Der begynte vi med å vise frem for instruktøren våre meldinger, samt snakket om hvilke problemer vi hadde. Det gikk veldig bra for alle sammen, og når det var vår tur, var jeg spent, men jeg var sikker på at Milo kom til å klare den oppgaven godt.

Instruktøren ville sjekke melding på div. figuranter, og dette er noe jeg vet sitter 200%, så det var bare morro. Milo meldte på sittende, stående, liggende og gående figurant uten problem. Fine meldinger, som vi fikk masse skryt for. Vi ble oppfordret til å prøve oss på søksprøvene, så vi valgte å kun kjøre en kort motivasjonsøkt for Milo etterpå.



 

Jeg og stine ble brukt MYE som figuranter på Lørdag, så både lår og legger fikk virkelig   kjørt seg - og jeg hadde skikkelig vondt i beina (og ryggen) når kvelden kom.

Søndag skulle vi bli delt inn i andre lag, da det var flere som skulle ha A prøver, så det ble ikke samme instruktør eller noe dagen etter. Stine gikk opp til Mørkerundering lørdags kveld, noe som gikk fantastisk bra! Solo gikk nydelige slag, og fant begge figurantene, så nå er de klare for A godkjenning neste år.

Senere på kvelden skjedde det noe med en annen på laget, så Stine kjørte hjem sammen med henne i all hast, og jeg ble forlatt alene, med både Milo og Solo i bilen.

Jeg sov dårlig begge nettene . MASSE nerver og ny plass... Søndag kom (litt for fort...) og jeg kom meg opp av senga og fikk pakket sammen rommet, og fikk lastet opp bilen, før vi kjørte ut i felt. Jeg skulle opp til prøver tidlig på dagen, så nervene var i høyspenn!

Etter utallige toalett turer, kom vi oss ut, og vi gikk gjennom hvordan dagen skulle forløpe. En av ekvipasjene som skulle opp til A prøve, skulle gå sitt spor først, og så skulle vi i ilden. Jeg syns tiden varte og rakk, men plutselig fikk jeg beskjed om å gjøre Milo klar til spor.

Forrige B spor, gikk ikke noe bra. Milo var IKKE i modus, og lette ikke engang etter spor. Denne gangen hadde vi på forhånd gått en del spor, og trent på sporoppsøk, så jeg var rimelig sikker på at dette skulle gå greit. Oppsøket var i fint terreng, og når jeg meldte spor, var jeg 100% sikker på at Milo hadde valgt riktig spor. Det sekundet jeg fikk "GOD TUR" tilbake på min melding om spor, hoppet hjertet over et slag - vi var på riktig vei!

Milo søkte fint i sporet, og gikk i et fint tempo. Etter et stykke fant han første gjenstand, og jeg ble litt mer sikker på at dette kom til å gå bra. Vi fant 2 og 3 gjenstand etterhvert i sporet, og plutselig la Milo seg ned ved en busk. Da jeg kom nærmere, så jeg at det lå en ulltrøye der - SLUTTEN :) Jeg var så glad!! Jeg koblet om hunden, og gikk ned til de andre. Sporet var BESTÅTT!! Jeg var veldig fornøyd med både mitt og Milo sitt arbeid, og ikke minst sporlegger, som hadde lagt ut et supert spor til oss!! 

Før jeg hadde fått Milo i bilen, fikk jeg beskjed om å gjøre klar til rundering. Selv trodde jeg vi skulle få en liten pause mellom øvelsene, men den gang ei. Jeg kjente jeg var roligere enn tidligere, nå som i allefall ett av momentene var godkjente, så jeg var faktisk ikke så nervøs når vi gikk opp mot runderingsløypa.

Milo gikk fint ut på første slag, og jeg sendte han over på den andre siden, før vi trakk fram. Det var godt med vind fra venstre, men på grunn av en bakke på den siden, var jeg likevel litt usikker når Milo ikke gikk riktig så dypt som jeg ønsket. Milo gikk likevel som en kule, og når jeg på høyre siden, ca. 250 meter fram i løypa, hørte at han plukket fastbittet (ble en dump munn lyd av det), så kjente jeg igjen at hjertet hoppet over et par slag. Milo meldte nydelig, og selv om han snublet og falt, kom han inn til meg med bittet, satt rolig mens jeg roste og klappet ham, før han raste ut på påvis. Jeg var litt treigere enn Milo ut, men han kom tilbake til meg med melding - han pendlet - noe jeg syns er fantastisk! 

Vi fikk med oss figuranten inn etter belønning og kos av Milo, og fortsatte på runderingsløypa. Milo ville IKKE ut noe mer enn 20 meter på vind sia, men gikk bra ut på høyre sia, men jeg ble mer og mer usikker på om han hadde dekket alt terrenget, på grunn av den bakken. Men - når han absolutt ikke ville, så valgte jeg å trekke lengre fram i løypa i stede. Milo begynte å styre showet litt selv, og hørte ikke på meg på det tidspunktet, men han jobbet for seg selv. Jeg så at han hadde fert av et eller annet nederst i løypa, og derfor trakk jeg enda lengre fram, og sendte han igjen, mot det stede han surra rundt. Milo ble borte en stund, men så kom han opp med melding. Samme som sist, inn, kos, påvis og pendling, til jeg kom meg bort til figuranten, som denne gangen lå godt skjult under en tett gran - inni jerven duk. Tok meg meg figurant og hund opp, og gikk tilbake til dommeren. Så spurte jeg om vi skulle fortsette, og dommeren sa ja. Jeg sendte Milo ut på høyresiden, og Milo gikk et nydelig slag rett ut, og godt ut. Da sa prøve leder at prøven var over. Jeg koblet hunden, og la han ned i dekk, mens vi snakket om prøven. 

Som forventet så fikk jeg mange tilbakemeldinger på hvor fantastisk Milo er, og hvor godt han jobber - men at jeg må lære meg å lese hunden bedre, og ikke minst å stole mer på han. Prøveleder mente jeg var "stygg" med Milo når jeg prøvde å presse han ut på vind sia, når han tydelig viste meg at han hadde full kontroll der. Jeg er enig i den, men jeg var så usikker på om jeg kunne kjøpe 20 meters slag, hvert slag, hele løypa... Men - man lærer så lenge man trener, så jeg skal kjøre endel ukjente oppgaver (ikke for hund, men for meg) fremover på trening, sånn at jeg blir flinkere her.

Dommeren mente også at om vi hadde/ hadde hatt (noe vi har...) konflikter i runderingen, så var nok dette noe av grunnen til det... Skal ta til meg den - og jobbe for at JEG skal bli flinkere.



 

Jeg trodde at jeg hadde strøket, helt til dommeren sa: "Jeg skal gi deg to år på å vise at DU kan bli klar til å bli en god hundefører", og at prøven var BESTÅTT! Jeg hoppet rundt halsen på dommeren, og takket så mye, før jeg la meg på rygg på bakken og fikk masse musser og koser fra den beste hunden i hele verden. Jeg var så glad, og så utrolig lettet! Nå kan vi BARE kose oss i Oslo( om vi ikke hadde bestått søksprøvene, måtte vi ha stått på disse i Oslo for å bli B godkjente) , for ukas arbeid ( der vi bla skal sjekke om meldingen sitter som den skal (noe jeg er 200% sikker på), og vi skal lære oss KO arbeid o.l ) er jeg ganske trygg på. 

Vi reiser forøvrig ned til Hege og Ronny neste Tirsdag, og blir borte i 2 uker. Først utredning av Milo onsdag og Torsdag, så treningshelg på Rjukan fra fredag til lørdag, også ukas onsdag til søndag. Vi kommer hjem igjen Mandag 31. oktober. Blir herlig med en husmorferie med masse trening sammen med herlige folk! Ser SÅ fram til det! Har hatt nedtelling ganske mange uker nå - så det blir herlig når dagen endelig kommer, og vi kan gå av flyet i Oslo.

Nå skal vi bare slappe av og kose oss - kanskje ( forhåpentligvis ) så kommer vi hjem fra Oslo som B godkjent ekvipasje i norske redningshunder <3

Det går fremover

Idag hadde jeg, Stine og Astrid en treningskveld sammen. Er lenge siden vi tre var samlet til trening, så det var veldig hyggelig å igjen "ta opp tråden".

Jeg og Milo har fokus nå på spir og sporoppsøk, så jeg la opp to oppsøk, med korte spor, med ball på slutten.

Deretter la stine opp et "B spor", med sporoppsøk, gjenstander og spor på 450 - 500 meter, med 4 gjenstander pluss slutt.

Det første oppsøket gikk bra. Litt tull og gress spising i begynnelsen (Milo - ikke jeg...), men så gikk det så det suste :)

Det andre oppsøket la jeg på grus med gresstuster i, og dette gikk ganske bra. Måtte snu og gå tilbake for at han skulle ta sporet, men når han fant det, så var ikke dette noe problem :)

"B sporet" gikk også veldig bra. Oppsøket gikk mellom to tre, og begge disse var merket godt med sløyfe. Vi gikk mot slutten, og heeeelt ved den borteste sløyfa, været Milo noe, og dro på. Var litt i tvil når jeg meldte spor, men det var riktig :) Gutten begynner å komme i modus!

Sporet gikk kjempe bra, og vi fant alt av gjenstander. Ved gjenstand nummer 3, trodde jeg vi gikk av sporet - men det viste seg at det gjorde vi ikke. Vi kom til en vei, og der ble det litt ball. Jeg gikk litt rundt omkring med Milo, for å se om figuranten hadde gått langs veien, men så fikk vi et tips av sporlegger Stine, om å ta et nytt oppsøk på den andre siden av veien. Milo fant sporet igjen han, også fant vi gjenstand nummer 4. Så bar det strake veien ned, og til sluttgjenstanden - en ryggsekk :)

DA var mor fornøyd da - og Milosen også :)

Vi har også fått ny sporsele, med D ring på undersiden av hunden. Det virker som om dette hjelper mye på å få hodet til Milo ned, og hjelper han i modus. Den andre sporsela, hadde D ring oppe på ryggen, og jeg har alltid syns at det har tatt litt tid før han er kommet i modus - nå går det bedre. Om det er sela eller trening - eller rett og slett en kombinasjon av disse, vites ikke.

Stine og Solo jobber med oppførsel hos figurant. Solo kan finne på å være ganske så brutal med figurantene når han skal melde med fastbittet, og dette MÅ bort før de skal opp til A neste år. Vi fant en god løsning på dette, så nå er det masse trening på dette for dem.

Er det som er så bra når det er vi tre som trener sammen, at vi sammen finner løsninger som fungerer, etter evaluering av hund, fører om andre faktorer rundt! Kjenner jeg har savnet dette...

Milo fikk også prøve seg på melding på figurant som lå helt gjemt under jervenduk, noe som ikke var noe problem. Gutten meldte som en helt - så meldinga, den er inne :)

Han KAN ha feilmeldinger helt i begynnelsen av runderinga, han er rett og slett så gira - men han går seg til etterhvert i løypa. Men det må jobbes mer før jeg føler meg sikker på at vi kommer i mål til ukas arbeid og søksprøver i oktober...

Oktober ja... Da reiser jeg og Milo med fly fra trondheim og til Oslo. Der skal vi være i 2 uker... Først for utredning av denne magen hans - han har utrolig ofte avvføring, minst 7, stortsett oftere, hver dag. En dag på trening for litt siden, var han ute i 30-40 minutter, og da bæsja han 17(!!!!) ganger... Vi har prøvd div. For, men ingenting nytter - så da må vi videre med dette.

Etter utredning i to dager, skal jeg bare slappe av og kose meg, sammen med Milosen, hege, ronny og deres tre firfotinger, før Stine kommer ned på Mandag for å trene sammen med oss, samt å delta på ukas arbeid B. Stine er godkjent, men når annledningen til å dra ned å trene ba seg, så blir hun også med :)

Håper at vi kan få til å ta prøvene iløpet av disse dagene. Vi har to forsøk igjen, og vi vil ikke ha annledning til å ta noen prøver her oppe når oktober er omme - så jeg håper det lar seg ordne på et eller annet vis - kanskje til og med TO ganger - om vi stryker på den første.

Milo er veldig var på meg, så han kan finne på å bare tulle når jeg er nervøs... Håper han finner ut at han heller skal vise det han kan - for han KAN rundere! :p

Ny kurshelg + B prøver

Da er noen intensive, men fantastiske dager sammen med Mosjøen lag og Hege over (for denne gang). Vi har hatt fantastisk flott vær, og det stikker i hele kroppen av solbrenthet :) 

Hege og Ronny kom på Mandag, og på Tirsdag deltok de (og faktisk de fleste medlemmene på laget) på trening. Vi kjørte rundering innover en skogsvei, og alle fikk prøve. Jeg kjørte ut Milo kun på 4-5 slag, med direktebelønning på alle slag, for å gi han litt mer motivasjon til prøvene på Onsdag. Jeg var ødelagt nervøs, og jeg syns det var kjempe skummelt å skulle "vise oss frem" for Hege og Ronny - vi skulle jo tross alt opp til prøver. 

Etter den direkte belønnings økta til Milo kjørte vi etterhvert rundering på Bror og Iver ( deres hunder), og på grunn av en tispe med løpetid, så ble det mer eller mindre kaos av deres trening. Jeg følte derfor at det ikke lenger var så skummelt om vi rotet til prøvene skikkelig på Onsdag. Nervøsiteten forsvant litt, og jeg klarte å slappe litt bedre av - trodde jeg....

Når Onsdag kom, var det enda en del jeg måtte ordne før kurset, og det gikk i ett fram til klokken 3. Da kjørte jeg opp til Stine, der vi satt og slappet av, og ventet på telefon om at det var klart for å komme å avholde prøve. Klokken 16.10 ringte de, og vi kjørte oppover til prøvefeltet. 
Vi skulle gå spor først, noe jeg var sikker på kom til å gå kjempebra... 

Sporprøven består av et sporoppsøk på 50 meter, samt et spor på 500 meter. I sporet skal det ligge 3 gjenstander pluss slutt. For å stå, så må du melde riktig spor ( du kan melde feil 2 ganger ), samt plukke med deg minst 1 gjenstand pluss slutt. Dette har du 20 minutter på. Sporoppsøket var på en myr mellom to tre. Milo var IKKE i spor modus, og var mer opptatt av andre ting enn å gå spor, så når vi hadde brukt ca. 19 minutter og 40 sekunder, og først da meldte riktig spor - sa det seg selv at vi ikke besto det. Vi må trene spor oppsøk - MANGE av dem... Er i grunnen en grei oppgave, den må bare gjennomføres (noe den også SKAL!!!).

Etterpå skulle vi rundere. Milo har gått kjempe bra lenge nå, men plutselig ble alt bare ball. Det virket som om han ikke visste hva han skulle gjøre i det hele tatt. Første slag løp han rett ut for å tisse/ lukte på en flekk. Når jeg etterhvert fikk han ut på den andre siden, kom han inn med feilmelding (viste seg å være på fert...). På neste slag, gikk han ut, tvers over midtlinja, og til figurant - men han kom ikke inn med melding. Dermed strøk vi jammen på runderinga også. Jeg ble ikke overrasket - men jeg ble overrasket over at vi ikke engang kom 100 meter opp i løypa, men jeg tror kanskje ikke jeg var like uberørt som jeg kanskje trodde...

Jaja - tenkte jeg... vi får prøve igjen senere da ;) Er ikke noe stress, men det hadde vært gøy om vi hadde klart det... Vi skal nå trene jevnt og trutt framover mot høsten, også tar vi prøvene igjen da. Jeg er sikker på at vi kommer i mål i løpet av året uansett :)

Torsdag startet kurset, og vi ble delt opp i lag - ett for B/ rekrutt ekvipasjer og ett for A/ tidligere hundefører lag. Jeg fikk Hege som instruktør ( :) ), og jeg var strålende fornøyd. Sola skinte, og klokken 9 var det allerede 17 grader ute.

Vi skulle ha hovedfokus på rundering dette kurset, men det ble også gått noen spor og sporoppsøk i løpet av dagene.

Jeg var spent på hvordan det kom til å gå med Milosen etter Onsdagens hendelse, men Milo gikk som ei kule! Han gikk faktisk bedre nå, enn hva han hadde gjort helga på blåfjell. Gøy, men også litt "irriterende" å se. Hadde jo vært så gøy å klart de søksprøvene :p

Vi har slitt med at Milo har gått bakover på tomslag, men dette ble raskt løst disse dagene. Nå går Milo laaaange flotte slag fremover, og han ligger ute og jobber nydelig i terrenget. Han har tullet et par ganger med meldingen (prøvd seg på melding av siste liggsted bla.), men dette var bare en dag, så var det over igjen. Vi gjorde ikke noe spesielt annet enn å ikke gi Milo belønning/ påvis - men spørs om han ikke fant ut at det ikke lønte seg helt å melde på fert likevel, og droppet hele greia.

Vi har også fått prøvd oss på mange forskjellige figuranter, og Milo melder på alt! Han har en fin melding inne hos figurantene, og en veldig bra avlevering inne hos meg. Jeg er utrolig fornøyd med at jeg faktisk la inn såpass mye drilling på apport og avlevering som jeg gjorde, for det viser seg nå at vi er maaaaange problemer spart på grunn av akkurat dette. 

Det vi skal jobbe videre med, fram til høsten, er spor og sporoppsøk, samt at jeg ønsker å få videreutviklet runderingen mer, med ukjente oppgaver til meg, slik at jeg selv er nødt til å lære meg hvordan jeg skal jobbe med å dekke terrenget. Dette syns jeg er litt vanskelig, men det er bare trening som skal til.

Etter en lang periode med motløshet og fortvilelse, ble disse 4 dagene virkelig et oppløft for vår del. Hege er virkelig magisk for min del, og jeg er nå mer motivert for å få dette til - enn noen gang tidligere! Vi SKAL få dette til, og vi SKAL klare å komme i mål! Milo er en kanonbra hund, og det vil være en skam om jeg som fører ikke klarer å gi Milo verktøyene for å en dag komme i mål som godkjent redningshund.

Nå sitter jeg med avtaleboka mi, og prøver å planlegge treninga litt, og jeg planlegger da, å få inn en dag med spor og en dag med melding/ rundering o.l i uka. Spor kan jeg jo gjøre når jeg selv har tid og ønsker - selv om jeg helst hadde ønsket at noen andre la ut spor og oppsøk til oss.  Vi må bare trene, og satse på at vi kommer oss i mål!

Kroppen skal nå få hvile etter 4 dager i full fart, men på Tirsdag bærer det løst med spor. Jeg gleder meg til fortsettelsen, og ser fram til å jobbe videre med min egen lille supermann♥

 

Kursåret 2016 er i gang :)

Årets første kurs, foregikk hos Blåfjell hundesenter. Denne gangen i regi av vårt NRH lokal lag. 

Fredag ble vi delt opp i 3 grupper på 2 og 2, som skulle gå gjennom 3 poster, med forskjellige øvelser. 

Jeg og Stine kom på samme gruppe, og vi skulle først ha et teig søk etter gjenstander. Jeg har gått så utroooolig lite teig, og ikke har vi trent mye på gjenstandsmelding, men etter MYE "kav" fra min side, i forhold til hvordan jeg ønsket å legge opp teigarbeidet, kom vi oss da i gang. Milo fant først en sekk, som han ikke meldte på, men han fant den og sto å krafset litt på den. Deretter fant han en jakke, som han faktisk meldte på. Jeg var strålende fornøyd med den meldinga, for jeg trodde rett og slett ikke vi kom til å finne den. Helt til slutt i søket fant han en genser som var krytt rundt et tre. Denne markerte han på, men fikk desverre ikke noen melding her heller. Vi må trene :) 

Postansvarlig så dessuten at han hadde en annen gjenstand i nesa, men at han gav opp, når jeg gikk en annen vei... Fort gjort...

 

Deretter gikk vi videre til post nummer 2. Her skulle vi ta utgangspunkt i en parkert bil, ta sporoppsøk, og gå spor. Sporoppsøk er ikke det vi har gjort så alt for mye av, så dette var jeg veldig spent på. Som dere ser, så drar jeg Milo av sporet helt i starten av sporoppsøket, men vi kom oss da på sporet igjen etterhvert - og da sa det jammen PANG, så var vi ved sporslutt. Milo har i grunn et veldig fint tempo i sporet, men dette sporet gikk vi fort. Ikke holdt jeg noe igjen eller - jeg nesten sprang sporet. Vi fant 1 av to gjenstander, og figurant på enden av sporet. Veldig fornøyd med det. Var et ganske krevende spor, med flere bekker og vinkler, men Milosen gikk sporet som en champion :) 

video:img4123

På den 3 posten hadde vi søk etter figurant. Dette gikk også fint, men av en eller annen grunn, meldte Milo ikke på figurantene. Virket som om han hadde meldt ut fastbittet rett og slett... Fikk noen gode repetisjoner på slutten, og da meldte han fint.

 

Dag 2. delte vi oss opp i 2 grupper, og vi skulle rundere. Vi har ikke rundert enda denne sesongen, og på grunn av at vi planlegger B prøve om en liten uke, så trengte jeg å fokusere på den. Milo gikk KANON slag! Meldte super bra på alt og alle, og gjorde virkelig jobben sin.



Dag 3 kjørte vi inn tomslag, noe vi ikke har jobbet så mye med til nå. Dette gikk også overraskende bra. Det ble en skikkelig opptur for oss!! Etter en deilig lunsj trente vi melding på gjenstand, noe som gikk bra. Vi trenger mer trening, men tror dette vil komme etterhvert. På da vi var ferdige, og klargjorde til neste ekvipasje, stakk Milo ut og apporterte sekken Stine la ut til neste hund. Milo syns selv han var veldig flink, og kom inn i utgangstilling, med den svære sekken i munnen. Riktig så stolt var han :) Morsom liten rampunge han der ;)

 

Dag 4 gjennomførte vi B runderingen, for å se litt hvor landet lå. Milo jobbet kjempebra, men kom inn med en feilmelding tidlig i løypa. Man kan ha en feilmelding, der man sender ut på påvis, noe jeg gjorde. På påvisningen gikk bare Milo ut noen få meter, før han ble stående å kikke rundt seg - det var veldig tydelig at dette ikke var en reel melding...

Vi gikk videre, og etter noen tomslag, kom Milo igjen inn med melding. Når jeg da sendte han ut på påvisning, løp han kjapt ut til figurant. Jeg kom etter Milo til figurant, og når jeg var på vei ut, kom Milo igjen inn med melding - han pendlet - noe er som er superbra :)

Deretter fortsatte vi videre med flere tomslag. Plutselig så jeg at han hadde fert av noe, og Milo gikk et laaaaangt slag. Han kom inn igjen (etter mye om og men...) men uten melding. Han hadde da gått LANGT, og hadde nok mistet meldingen på tur inn. Han hadde da vært hos figurant, som lå på 370 meter. Jeg burde lagt Milo ned, slik at han fikk hvile, samt også fulgt etter ham, der jeg så han hadde fert av figurant - men jeg var usikker på hva som var tillat på prøven. Jeg kommer til å gjøre det om dette evt. skjer på prøven, og heller sende ham ut på skrå bakover, for å få dekket det terrenget vi evt. går over.

Veldig greit å få prøve seg på en hel rundering. Vi trener skjeldent hele prøven, og det er da ikke alltid så enkelt å huske på hva som er lov og ikke lov.

Fikk tilbakemelding etter runderingen, om at Milo og jeg jobbet veldig bra sammen, og at vi fikk dekket terrenget bra i forhold til vind og forhold. Det var fint å høre - da jeg var usikker på om jeg gjorde " rett " i forhold til det.

Idag har jeg og Stine trent litt rundering. Jeg ville sjekke Milo sin melding på figurant i tre, skjult figurant og gående figurant. Det gikk supert - ingen problemer her - så Milo kan jobben sin, så lenge han ikke blir så innmari sliten. 



 

Så - om jeg klarer å få bra nok framdrift i runderingen, slik at Milo slipper å gå så mange, og så lange slag, så er det en reel sjangse for at vi kommer i mål med B prøvene nå. Om ikke, så har vi alltid flere sjangser senere :) Det blir i allefall spennende å se :) 

Ser nå veldig fram til ny kurshelg neste helg, når Hege og Ronny kommer fra Oslo. Det blir spennende å se om fremgangen fortsetter slik som nå da også. 

 

2 år som valpemamma

Eller - jeg kan vel strengt tatt ikke kalle Milo for "valp" lenger - men han er jo ikke heller helt voksen enda heller.

Det siste året har vært travelt på skolefronten for min del. Mye praksis, og mange samlinger - og det har derfor blitt lite trening. Sånn er det jo engang bare... 

Kursåret starter for oss 13 mai - da er bachelor levert, og vi har meldt oss på et nytt kurs hos Blåfjell hundesenter - denne gangen i regi av Nrh mosjøen lag (som vi tilhører). Vi skal ha fokus på samhold i laget, øvelser (der vi skal finne gjenstander og personer ute i felt - kjempeskøy!!!), og jeg tror det blir en fantastisk lærerik og bra helg! Neste kurs skal vi ha 26-29 mai, og da kommer Hege og Ronny fra Oslo (JEEEEIII), og skal holde runderingskurs for oss. Dette er absolutt noe vi trenger for å komme oss i mål, og for å bli klare til B godkjenning mot slutten av året.

Planen er å prøve seg på prøvene en gang iløpet av sommeren, slik at vi kanskje kan godkjennes i år - men vi må nesten se litt an på hvor vi er kommet etterhvert.

Ellers har det vært en laaaaaang og fryktelig kjedelig vinter, men nå er snøen nesten smeltet, og vi begynner å lengte etter barmarkstrening igjen. 

Nå er det rundering som er fokuset, samt å få meldingen til å bli bedre. Han vet godt hva han skal gjøre når han finner folk, men han er litt usikker når det kommer til gjenstander. Har fått inn en god melding med fastbitt på sekk, men er mer usikker på jakke/ klær.

Sporet går så det suser, og selv om jeg skulle ønske han plukket mer gjenstander enn det han gjør, så "markerer" han en kjapp liten " her er det noe mor ", før han får det travelt, og går videre. Vi finner stortsett de fleste gjenstandene da, sånn at vi får dem med oss, men jeg vil etterhvert her også fokusere mer på markeringen evt. plukkingen av dem.

Jeg har også den siste tiden trappet en god del NED på belønningen i søkene. Når han finner folk, får han bare godbiter, mens når han finner gjenstander får han ball med tau i. Ren ball lek med både fig. og meg selv, gjorde Milo mer stresset enn glad, og vi fikk mer og mer konflikter i forhold til avlevering av ballene etter endt lek. Dette ønsker jeg IKKE at figurantene skal være nødt til å forholde seg til, og det funker fint med godbiter ute, så da ble det en grei løsning på det.

Jeg har også planer om mer miljøtrening, og da by som fokus fremover. Milo har en tendens til at han vil hilse på alt og alle, evt. beskytte mor når vi er på tur, så dette vil jeg jobbe mer med. Søk i urbane strøk blir vi å kjøre uttover høsten, og da er det fint om han klarer å skille dette litt mer enn nå i dag.

Milo er en herlig kar, som elsker kos, og særlig å få sitte/ ligge i fanget. Han elsker å få ligge i fanget til ungene, og da koser han seg skikkelig med å bli klødd og kost med. Ungene er også kjempeglade i ham, og han er absolutt en stor del av familien.

Vi hadde en periode her i høst, da han beskyttet familien veldig når det kom besøk, men dette har vi trent på, og det går bedre og bedre. Milo har vært plassert mye i gangen her, rett og slett fordi det var enklere i forhold til unger o.l, men nå er han stortsett sammen med oss i stua - noe som går veldig bra. Om han ligger i gangen når det kommer besøk (og jeg er hjemme), så har han enda noen tendenser på at han vil beskytte oss, men vi passer på, slik at dette går problem fritt. Jeg pleier også å få Milo til å legge seg på plassen sin når det kommer besøk, slik at besøket får lov å komme rolig inn, uten å bli hoppet på eller nedflydd. På julaften kom julenissen på besøk, og jeg hadde på forhånd snakket med "nissen" om hva som kom til å skje når den kom. Da lå Milo i sengen sin, og jeg avledet med en godbit når han lå rolig i sengen, uten å bjeffe eller styre. Dette gikk veldig bra, og når nissen skulle gå, satte han seg rolig ned ved sengen til Milo, og gav han rolig en godbit, før han forlot huset. Jeg ønsker ikke at Milo skal være den som får besøk, men at det er vi som familie som får besøk, og da skal ikke Milo kreve oppmerksomhet først. 

Jeg må innrømme at jeg har lært utrolig mye på disse to årene, og jeg har mange nye lure triks jeg kommer til å bruke på neste hund. Milo har nok ikke vært den helt enkleste valpen å få i hus, men utfordringene vi har møtt på, har vi funnet gode løsninger på, med god hjelp av Eva-Liz og mange andre rundt meg i hunde miljøet. Jeg har mye å bidra med for at neste hund skal bli en god hund også, og jeg vet jeg kommer til å gjøre mange ting annerledes enn hva jeg har gjort med Milo - men man lærer så lenge man lever.

Nå håper jeg at Milo blir en gammel og frisk hund fremover, slik at jeg kan skaffe meg ny hund når barna er blitt større. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt mer tid jevnt over til å kun holde på med hund - men til tross for dette, så syns jeg vi har klart oss ganske bra, ut i fra vår situasjon med mange små barn, skole og ellers familieliv.

Nå ser jeg fram til at bacheloren er levert, og til at jeg kun skal få være et normalt arbeidende menneske igjen, og ikke en slags superkvinne, som håndterer praksis, eksamen, skole, jobb, barn, familie og hundetrening. 

 

video:milo film

En liten snutt fra oss - om vår ferd sammen - sålangt 

 


 



 

Det går mot slutten


for kursåret 2015 - og snart starten for kursåret 2016.

I år har vi deltatt på NRH kurs i regi av Blåfjell hundesenter, der vi runderte og fikk jobbe i teig etter fiktivt (og kjempebra) oppdrag laget av Blåfjell hundesenter.

Videre deltok vi på hovedkurs ettersøk midt norge, der vi var på rekruttlag. Her fikk vi rundert, jobbet mye med melding, fikk en mye bedre forståelse av både hundefaglig og førerfaglig lærdom som man trenger i NRH, samt at jeg personlig utviklet med mye som hundefører den uken. Her fikk vi også fullført apell prøven, slik at vi er klare for å begynne den "virkelige" jobben.

Så var det fungsjons analyse og mentalitets og adferds kurs, også denne gangen oppe hos Blåfjell hundesenter. Her lærte jeg mye om hvordan å lese forskjellige hunder, utfra deres reaksjons mønster, slik at man lettere kan si om en hund egner seg til det man selv ønsker å holde på med, samt hvilke sterke sider som bor i hunden.

Etter det var det høstsamling som vi i Mosjøen lokallag arrangerte i år. Dette ble ingen god treningsmessig samling for oss, men vi fant i allefall ut at vi hadde et problem med rundering og snapping av fastbittet.

Og helt til slutt, nå en uke hos Hege og Ronny i Oslo. Dette var jo ikke noe kurs i og for seg, men likevel noe jeg ser på som et kurs for min del. Denne gangen sto felt og spor i fokus, og feltet besto vi, og sporene er spikra bra - så dette ble ikke uventet en opptur for oss. Treningslysten kom tilbake, og jeg har nå igjen LYST til å trene. Ser problemene i runderingen har befestet seg litt, men dette håper jeg at vi med litt hjelp og riktig trening kan endre på.





Nå sitter jeg og min mann å kikker litt i kalenderen, og "før - planlegger" 2016. Jeg skal være i praksis og skrive bachelor fram til 13 mai 2016. 18 Juni har vi planlagt og bestilt spania tur sammen med hele familien. Ser ikke for meg at jeg kommer til å prioritere kurs før jeg er ferdig med bachelor skrivingen - men om det dukker opp noe jeg ser vi kunne ha bruk for, så må vi vel bare hive oss med. Blåfjell hundesender kjørte i fjor brukshund kurs tidlig på sommeren, der man trente en uke. Om dette passer (og økonomien tillater det), så kan det hende at jeg hiver meg på det.

Så er det hovedkurs. Vi kommer hjem fra spania dagen før hovedkurs ettersøk midtnorge starter, så det utgår. Så det står i grunnen mellom hovedkurs nord norge og hovedkurs sør norge. Jeg trooooor jeg kommer til å kjøre sør norge til neste år, da jeg hater å kjøre så langt nord som til skibotn... Det er av en eller annen grunn enklere å kjøre sørover :) Men ingenting er bestemt enda, men tidsmessig passer sør Norge bra - da dette er i uke 31.

Videre er det høstsamling i Bodø, noe jeg ikke tror jeg kommer til å prioritere i år - men det kommer an på hvor de velger å kjøre kurset. I år er det Bodø som skal avholde for vårt DIO, og de pleier å legge sin høstsamling rundt saltfjell området, noe som ikke er så fryktelig langt unna tross alt.

Siste kurset som vurderes 2016, er ukas arbeid B hos Hege og Ronny i Oslo. Jeg kan ta ukas på hovedkurs MEN: Jeg tror opplegget hos Hege og Ronny er bedre enn ukas på hovedkurs. Dette spørs jo selvfølgelig hvordan de har tenkt å legge opp ukas på hovedkurs, men opplegget Hege og Ronny kjørte i år virket utrolig bra! 

Både orienteringen, som vi hadde på torsdags kveld, med hodelykt og GPS var super bra, også ser jeg for meg at øvelsen jeg vet de hadde - er kjempenyttig! De som deltok på ukas B i Oslo denne gangen, ble vekket klokken 05.00, og måtte områ seg, og komme seg ut på oppdrag. En slik øvelse tror jeg er kjempenyttig på Ukas B, og jeg tror det er viktig å tenke på at det faktisk kan bli en realitet i fremtiden... Jeg ønsker gjerne å få med meg en slik øvelse på ukas B, og om jeg ikke får denne anledningen på hovedkurs, så kanskje jeg heller reiser å deltar på Ukas i Oslo neste høst.

Økonomi spiller selvfølgelig også en rolle i dette, da å delta på hovedkurs koster en del kroner. Det blir fort en 6-7000, mens B kurs hos Hege og Ronny blir en god del billigere... Men - om de tenker å avholde kurset på samme sted som sist, så må jeg vurdere det, rett og slett på grunn av at jeg har behov for søvn :p Jeg sov dårlig første natta, og ingenting andre natta, og søvn er en viktig faktor på et slikt kurs for min del. 

Med andre ord - så ser det ut som om 2016 blir et like travelt hundeår - som 2015, noe jeg liker veldig veldig godt :D Etter mai er over, så er også skole over, slik at jeg vil få litt bedre samvittighet og forhåpentligvis tid, til trening av hund igjen :) 

Målet for 2016 er B godkjenning, og før vi kommer dit, så må runderingen være på plass. Vi har begynt å se litt på det, så vi må bare kjøre på litt og litt. Kanskje vi også til og med kan få godkjent mørkesøket også nesten høst - men det er ikke et mål for seg selv.

Ser ikke for meg godkjenning før 2018 uansett, så det er ikke noe stress å få ferdig mørkesøket - men det er jo godt med alt som er gjort, tross alt :)

En uke i Oslo er over

18 oktober pakket jeg og Stine i bilen, og kjørte sørover. Vi var vel i kjøringen klokken 8, og vi visste vi hadde en laaaaang vei forran oss. Kjøringen gikk i grunn veldig greit, og plutselig var i i folldal, der vi skulle overnatte hos Solo (stine sin hund) sin oppdretter - Torgunn på kennel vårvinden. 

Vi fikk en egen hytte, med soverom, kjøkken og nydelig stue, og det var så idyllisk og fint! Etter vi hadde organisert oss litt på hytta, ble vi invitert inn til Torgunn på litt kveldsmat. FOR noen utrolig koselige folk!! Vi storkoste oss, og fant virkelig tonen. 

Natten gikk så som så... Solo ble dårlig, og kastet opp om natten, og Milo var urolig, så det ble ikke så fryktelig mye søvn på oss den natten, men det gikk bra.

Mandag sto vi opp, og fikk beskjed om å komme inn å spise frokost. Etter frokost hentet jeg og Stine våre hunder, og Torgunn hentet den ene av sine 3 tisper, Frøya. Så gikk vi en liten tur oppi skogen, og gjett om det ble fart på hundene :) Milo syns Frøya var en riktig så vakker dame, og det virket som om Frøya syns Milo også var en ganske "stram" kar. 

Vi var i kjøringen rundt klokken 12, også var vi på vei til Oslo.

Det lengste jeg har kjørt bil, er til trondheim, så jeg grudde meg litt til motorvei inn i Oslo og rush, men det gikk i grunn veldig greit. Det var også veldig greit å finne frem, så plutselig sto vi utenfor huset til Hege og Ronny. 

Snakk om tilrettelegging da! Vi fikk et rom med dobbeltseng og sovesofa. Utenfor, var det et bad med dusj og toalett, og ved siden av der lå det en hundeavdeling. Der var det egen hundekjøkken og 2 kenneler samt utgang ut. Der ute hadde de to nye kennler/hundegårder, samt utgang til en stor hage. Alt kunne låses og lukkes, slik at vi var sikre på hvilke hunder som var ute samtidig (Milo og Solo går fint overens, og deres to golden gutter går jo også bra overens, men ikke sikker på disse 4 sammen...).

Allerede mandags kveld var vi ute å trente. Vi dro til et sted som var inngjerdet med mange plasser å gjemme seg og som var lyst opp. Hundene jobbet godt, og det ble en kjempe gøy treningsøkt!

Tirsdag dro vi ut til en golfbane på Ski. Der trente vi overvær/frisøk i mørket. Det var helt svart ute, og i tillegg tykk tykk tåke... Milo jobbet bra også her, og vi fikk oss en kjempeøkt!

På onsdag dro vi til søndagsskolehytta på Mysen der vi skulle være til vi dro hjem. Der ble de første timene brukt til å fyre opp hytta, da det var kaldere inne enn ute. Deretter la jeg også Stine ut noen spor til gutta boys, som vi skulle gå i mørket. Disse lå i 2-3 timer før vi gikk. Det er MØRKT lenger sør nå. Det er jo mørkt her også, men ikke så mørkt.

Jeg så ingenting når vi skulle gå sporet til Milo, men jeg hadde hodelykt og sporlegger Stine gikk sammen med oss.

Sporoppsøket gikk greit, men dette må vi trene mer på (mer for at jeg er usikker, ikke hunden). Sporet ellers gikk utrolig bra! Milo er god på spor, og det har han vært i grunn hele tiden, men det var veldig gøy å gå mens det var mørkt. Både hund og fører jobbet litt annerledes, og jeg fikk virkelig smaken for mørkespor! 

Sporet var vel 6-700 meter og hadde 2 gjenstander. Terrenget var også ganske kupert, med både oppover og nedoverbakker samt endel småbekker. Men det gikk så bra, og plutselig hadde Milo funnet sluttgjenstanden! Kjeeeeempestolt matmor!

På Torsdag skulle alle som skulle tilhøre ukas arbeid B ankomme hytta, så jeg og Stine var for oss selv stortsett hele dagen. Det hølja ned regn, men vi skulle ut å trene. Denne dagen gikk med til feltsøk, noe som gikk riktig så bra. Vi har ikke trent mange felt, men vi fant ut at vi skulle prøve oss på feltprøven, som vi besto! :) Er jo ikke noe stress med denne, da den kun må bestås en gang mellom apell og godkjenning, men nå er det i allefall gjort :)

Så skulle vi se på runderingen til Milo, noe som har vært et problem en stund nå. Vi krangler liksom i runderingen, og ingen av oss syns det er gøy lenger, så dette ville jeg få Hege til å se på.

Det vi i grunn ble enige om, var at vi skulle slutte med fastbittet, da Milo plukker dette når han blir usikker eller føler ubehag fra meg. Nå skal vi først få orden på systemet, og at jeg får han godt ut på tomslag og slag med funn. Vi skal holde oss til løsbitt en god stund nå (han vet hva han skal gjøre med fastbittet), så får vi se om vi klarer å få orden på dette tullet vårt. Er jo jeg som er problemet ( er jo somregel det i hundetrening...) så med litt justeringer, riktig og nok trening - så er vi klare til B- godkjenning allerede neste år.

Hovedkurs midtnorge blir jeg ikke å melde meg på i år, da vi kommer fra Spania Lørdag, og hovedkurset begynner Søndag, men jeg vurderer andre hovedkurs, bla. Nord Norge og Sør Norge, men jeg vet ikke helt enda.

Skal snakke meg Hege i forhold til om de skal holde B kurs neste år også, for i såfall så drar jeg heller dit :) Det var et helt utrolig bra opplegg de hadde, og jeg tror faktisk det er et bedre opplegg enn B kurs på hovedkurs ;)

 

Vi har hatt en kjempeuke i allefall - som absolutt frister til gjentagelse! Absolutt verdt en uke med lite søvn og maaaaaaange seige timer i bil :)

Høstsamling, tilbakegang og Oslotur

For noen helger siden, arrangerte vi høstsamling her i Mosjøen. Det ble en flott helg, med masse godt hundefaglig innhold.

Vi arrangerte A prøver, som desverre tok mye av treningstiden på Lørdag, men litt fikk vi da trent likevel. Jeg og Milo snek oss dessuten til en økt på Fredag, og jeg var kjempefornøyd den den.

På Lørdag gikk vi en teig, noe vi ikke har gjort så mye av, og det gikk helt greit. Det eneste jeg la merke til, var at Milo plutselig begynte å snappe fastbittet... Virker ikke som om han melder, men at han syns det er ubehagelig og rart at det er noe som henger og dunker i brystet hans...

Når han derimot fant figurant, plukket han bittet enkelt og greit, og kom inn til meg med det. Vi fikk dermed en ganske lang transport etappe, som er er veldig fornøyd med.

På Søndag skulle vi rundere litt - jeg ville ha hjelp til tomslag, der Milo går ut, bak inn på midtlinjen igjen og løper via midtlinjen fram til meg igjen. Sendte Milo først ut på et tomslag, og plutselig kjente jeg ikke hunden igjen... Han bare tullet, gikk ikke langt nok ut og gjorde nøyaktig alt han aldri hadde gjort før... Tror instruktøren trodde vi aldri hadde rundert før - for så på trynet var det faktisk... 

Så begynte han å tulle med bittet (andre siden av midtlinjen, mer skog og annet terreng), og det ble bare ball... Ble en fryktelig negativ og sur økt for både meg og Milo, og når det også var den eneste runderings økten vi fikk i løpet av hele helgen (ikke medregnet fredag, da alt gikk helt perfekt...), så satt jeg igjen med en ikke god følelse etterpå. Skulle ønske vi fikk en positiv økt før helga var over og vi reiste hjem, men men.

Jeg har i allefall (fra fredag) en slags plan i forhold til hvordan få Milo framover i terrenget, noe jeg syns til nå fungerer greit, så det er bare å fortsette slik. Jeg har derimot bestemt meg for at jeg skal droppe fastbittet ( bare ha det på, men ingen meldinger med dette fremover en stund), og kjøre løsbitt igjen. Dette for å prøve å få bort snappingen som han har begynt med... Det er derimot ikke feilmelding, for han plukker bittet, løper inn til figurant, også inn til meg igjen - men det er ikke bra nok likevel.

Nå har derimot hverdagen kommet godt til syne her hos oss igjen, så jeg har faktisk ikke trent noe nå på en hel måned. Det er mye med praksis, jobb, unger og mann som har vært i Italia - men jeg håper vi kommer oss på trening snart igjen.

Om en måned reiser jeg, Stine, Milo og Solo ned til Hege og Ronny for å trene hund en liten uke, noe vi gleder oss veldig til! Det er 17 (!!!!) påmeldte til nå på ukas arbeid B, som de skal kjøre fra torsdag til søndag, så det kommer til å bli en kjempe travel, men kjempe trivelig tur =) I og med at verken Stine eller jeg skal ha ukas denne gangen, så reiser vi nok hjem på fredags kveld, men likevel kommer vi til å få med oss noen fine treningsdager før vi reiser.

Vi gleder oss, og ser fram til å trene hund igjen, og til å kanskje komme oss hakket videre. Skal vi komme oss i mål til B godkjenning i Juni, så er det bare å trene på :)

 

Bestått fungsjons analyse!



I helga har jeg og Milo deltatt på nok et flott kurs hos blåfjell hundesenter her i Mosjøen. Denne gangen var temaet "Mentalitet og adferd".

Ronny (hundefaglig ansvarlig i politet i Mosjøen, trent og vært instruktør på forsvarets hundeskole, tidligere dommer og instruktør i NRH osv...), hans flinke og flotte frue Eva som eier og driver blåfjell hundesenter, og Trond ( Dommer og instruktør i NRH, jobbet for forsvarets hundeskole med testing av hunder +++) holdt kurset for oss. Det ble også mulighet til å få utført en fungsjonsanalyse på hundene våre - noe de aller fleste ønsket å benytte seg av.

Jeg var kjempenervøs før kurset! Både fordi dette er så utrolig viktig for meg, men også litt fordi det har vært ting med Milo jeg har sett og erfart, som jeg har vært usikker på. Jeg fikk derfor teste først, noe jeg var kjempeglad for!

Først skulle hunden testes i tilgjengelighet, noe Milo syns var helt ok. At det etterpå kom en kar ut fra skogen, var heller ikke noe stress.

Så var det lek med figurant, og fille. Jeg har fra Milo var liten reagert litt på hvor mye lyd den lille karen lager når han kamper, og derfor valgt å ikke bruke dette som forsterker i treningen. Jeg har vært usikker på om det har kun vært lyd, eller om det lå noe mer bak, som jeg som forholdsvis uerfaren hundefører ikke klarte å se.

Milo tok som forventet "helt av", og kampet som en helt. MASSE lyd ble det da denne gangen også. Han slapp ikke filla når kursleder utfordret ham, og man kunne tydelig se at han har ganske stor byttedrift... Her så kurslederne også tegn ( blikk og litt bust ), som fortalte dem at han ikke syns dette var helt 100% behagelig, og derfor ble vi rådet til å ikke bruke kamp i trenings sammenheng. Dette har jeg jo allerede innført, så det visste jeg, men veldig greit å få dette vurdert av noen som har sett en hund eller to før :)


Etter dette skulle vi se på søket til Milo. Jeg vet jo fra før at Milo søker raskt og effektivt, og selv om han bare er 18 mnd, så jobber han bra. Søket vil bli bedre etterhvert dette også, med tanke på effektivitet i forhold til vind osv, men han jobbet veldig bra. Han fant kongen som ble lagt ut, og kom inn med den igjen.

Så skulle vi se på utholdenheten hans, der det ble latet som det ble lagt ut en kong, mens det i realiteten ikke ble lagt ut noe. Milo jobbet bra og lenge, spurte ikke om hjelp overhode. Etter 3 minutter ble det kastet ut en kong, slik at hunden skulle få en positiv erfaring med øvelsen. Her ble det full pott :)

 

Så var det bytte interesse vi skulle se, ved momentet liten hare. Her skulle det dras en fille langs bakken (i tau), også skulle man se hva hunden gjorde. Milo løp etter filla, og tok den, men så var han liksom ferdig med den. Helt greit - det var 26 grader i skyggen, og Milo hadde ligget i bilen (med bakluke åpen og vannskål inni selvfølgelig), så intensiteten hans var nok ikke helt som den pleier, men men...

 

Store haren (stort bytte) gikk veldig bra. Da skal en figurant under en teltduk gå i sikk sakk, og tilslutt sette seg ned. Noen hunder blir kjemperedde allerede her, mens andre ikke bryr seg om dette. Milo løp ut og rett bort til figurant, og gav figuranten en skikkelig suss i hele ansiktet. Deretter ble han litt små forvirret - det kom verken ball eller løsbitt, og ikke hadde han på seg fastbittet heller. Litt gøy å se - men han gjorde denne øvelsen helt supert!

 

Kjeledressen. Da spretter det opp en mørk kjeledress med sprikende armer og bein et stykke unna hunden (hund og fører kommer gående mot kjeledressen). Her ble Milo redd, og bjeffet litt, men roet seg ganske kjapt. Bruker litt tid på å avreagere skikkelig, men likevel helt ok. Han viser heller ingen tegn til at han vil bite eller noen andre former for agressiv adferd :)

 

Så var det kjelken, der det dras en kjelke med et malt ansikt på som er stygt. Denne greia er også ikledd en jakke, slik at den er skummel. Denne syns IKKE Milo var noe kul, og lagde litt av et leven, men når kjelken stoppet, og jeg gikk mot kjelken, så var det ok å lukte å undersøke. Her avreagerte han også litt seint, men det gikk veldig bra. Testlederne var raske til å avbryte testen om de så noe som tilsa at hundene ikke taklet testen (ble for redde eller ikke klarte å avreagere, slik at de dro med seg minnesbilder videre i løypa), men vi fikk fortsette.

 

Neste moment var skrammel, der det faller/ dras en kjetting over metall, slik at det blir en ganske høy lyd. Her ble det litt misoppfatninger for min del, men det gikk bra. Ingen kjempestore reaksjoner her (annet enn at jeg skvatt noe sinnsykt). Her avreagerte han raskt, og vi gikk videre.

 

Så var det spøkelse. Her er det en person som er ikledd en lang hvit kjole (laken) og en bøtte/hette på hodet. Spøkelset går mot hund og fører på tegn fra testleder. Her ble Milo redd! Han bjeffet og lagde en masse leven, men turde likevel å gå fram for å undersøke når spøkelset satte seg ned med ryggen mot oss. Avregerte veldig raskt her, når han fant ut at det "bare" var et menneske i bekledning inni der.

 
Deretter var det figurgård. Her skulle det testes blandt annet om hunden klarte å opprettholde konsentrasjon når den ble skremt. Man kunne også se om hunden viste aggresjon til plutselig opphoppende ting osv. Jeg skulle gå på en sti blandt alle disse stygge malte figurene, opp på en liten høyde. Her skulle jeg rope en gang på Milo, gå ned på motsatt side av høyden, og gjemme meg. Når hunden var ved siden av den ene figuren, skulle den sprette fort opp.

Når figuren spratt opp, ble Milo redd, og bjeffet masse. Så gikk han tilbake til gruppa, før han fant ut at han skulle finne mamsen - så han gikk rundt :) Ingen unaturlige eller usunne reaksjoner på noe som helst.


Så var det skudd, og her kunne ikke Milo brydd seg mindre... Han fikk leke med kong, og da var det ingenting annet som betydde noe :)

 

Milo ble anbefalt trent til redningshund, og den eneste negative kommentaren, var det med filla på begynnelsen - men det er jo noe jeg allerede visste om.

 

Alt i alt hadde MIlo fine og naturlige reaksjoner i løypa. Litt nervøse tendenser og ubetydelig forsvarslyst - men dette vil mest sannsynlig komme seg med alder. Etter det jeg lester på nett, så testes egentlig hundene fra de er 2 til de er 3-4 år, så det at vi kom oss igjennom hele testen var for meg en stor "seier". VELDIG fornøyd med rødpelsen min!! 

Milo var også den yngste av alle hundene som kom igjennom løypa. Testlederne hadde på forhånd gitt beskjed om at de kom til å stoppe testen om de så noen tegn til at hunden ble negativt påvirket av dette, så jeg var ikke i tvil om at jeg skulle prøve oss. 

Derimot ble halvparten av hundene som ble testet, stoppet, slik at de desverre ikke fullførte testen, men for hundenes skyld, så var det bra at testen ble stoppet der den ble.

 

Har lært masse i helgen, om både egen men også andre sine hunder, og hatt det supergøy!!!

Anbefaler virkelig å søke opp blåfjell hundesenter på facebook, og melde dere på kurs!! SUPER hyggelige og vanvittig flinke folk, som virkelig KAN hund! Jeg har vært på mange kurs, og skal på mange mange fler i årene som kommer :)

Historien om en Bia Bed...


Her er Milo nettopp kommet hjem. 8 Uker gammel - deilig og fortsatt en uskyldig liten kar. Fant tonen med Bia Bed med en gang - og den ble en god venn.

 

 

Her har "klumpen" vokst litt, og bia beden blir fortsatt veldig ofte brukt. Skikkelig god seng!

 


Her har Milo begynt å bli stor gutt. Bia bed er fast liggeplass i gangen. Det er HANS sted, der han får være i fred, både for store og for små.

 


Et helt vanlig syn om moran...

 


Så kom dagen... Jeg var på trening en liten time på morningen, og kom hjem til dette synet (får desverre ikke til å snu bildet...) Bia beden var drept og partert :( Det lå "dotter" over hele gangen. Og midt oppi gildet av bia bed dotter, satt det en ikke lenger like uskyldig Milo gutt - som dermed ble uten seng.

Dette er nå snart et år siden, og Milo har ligget på et filt på gulvet hele tiden fram til nå - men nå er tiden snart inne for å invistere i ny bia bed - som jeg håper han lar være i fred denne gangen.

I tankeboksen...

Vi trener og trener, og kommer oss sakte med sikkert videre på veien mot godkjenning. Fantastisk å se hvordan hunden jobber, og hvor fort alt går.

Men jeg kjenner enda det er mye JEG trenger å lære meg og forstå. Det er mye informasjon og kunnskap man skal både få tak i, men også forså og prosessere. Blandt annet hvordan man skal lære hunden de forskjellige momentene innen melding og rundering, systemet i runderingen, hvordan bruke vinden, GPS, overvær, teig osv osv.

Jeg føler meg helt grønn faktisk! Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre når vi møter motstand, hvilke løsninger som er best å prøve, hva som er viktig og masse mer... Jeg sliter med å se meg selv, og hva jeg gjør i treningen, og jeg må innrømme jeg "sliter" med å ha helt kontroll og plan klar videre nå.

I utgangspunktet så hadde jeg planlagt å ta det rolig i høst. Trene jevnt og trutt, men likevel ta ting som de kom, og ta alt rolig. Jeg hadde planlagt å legge inn fastbittet over jul, og jobbe med det fram til B - godkjenning på hovedkurs. 

Men - her om dagen snakket jeg litt med Hege fra hovedkurs, der jeg spurte om det var mulighet til å komme nedover å trene sammen med dem engang, bare for å se og lære. Da fikk vi invitasjon om å komme nedover til ukas arbeid B i slutten av oktober. Jeg ble kjempeglad, men så kom "panikken" snikende. Jeg har fri innimellom praksis og ny praksis uke 42 og 43, så tidsmessig så har jeg fri, og det passer bra - men er vi klare da? Jeg har kjempelyst til å reise ned, men ukas? Lå ikke i planene mine såpass tidlig...

Så - jeg har bestemt jeg for å ta ting som de kommer. Om vi ikke er klare til Oktober, så får vi enten bare være hjemme, eller evt. dra ned uten å ta ukas - bare trene på B momenter. Jeg vil kose meg med Milo, og kose meg med trening, og vi kommer i mål etterhvert, men når dette skjer, det skal jeg ta som det kommer! Jeg kjenner jeg må tvinge meg selv til å tenke sånn akkurat nå - men det får bare være... Uten de kunnskaper og erfaringer jeg føler jeg burde hatt for å komme i mål raskere, så er det sånn det blir og må være.

OM det viser seg at vi er klare til oktober, så er jo det en kjempe bragd for meg, men jeg skal prøve å ikke stresse med at vi MÅ være klare til da... 

Vi har høstsamling i september en gang, og ellers trene noen ganger i uka fremover, så får vi se. 

God sommer videre til allesammen ♥

 



 

For å legge pusslespill, er det lurt å begynne med kantene - Grunninnlæring

Ja, man kan vel nesten sammenligne grunninnlæring med et pusslespill. Man kommer alltids imål, men det tar mye mye lengre tid å komme til målet. Man klarer det, men det blir vanskeligere.

Dette ser jeg også med grunninnlæring på endel øvelser når det kommer til hund. Om man foreksempel har en godt etablert apport, så vil meldingsinnlæringen gå enklere og raskere. Dette ser jeg veldig godt i forhold til Milo og vår trening.

Vi begynte tidlig å jobbe med apporten, jeg roste og belønnte når Milo bar på hva det enn var, og vi trente tidlig på at han skulle holde gjenstander og ting, samt avlevering hos meg. Det eneste som har vært en utfordring, har vært avlevering og innkomst, men dette har vi trent separat, og ikke hatt problemer med siden.

Nå er vi helt i startgropa på meldingstreningen, men det går veldig fort framover!! På hovedkurset har vi kjørt 4-5 slag med løsbittmelding samt påvis, og det har gått kjempebra! Da fikk jeg et klikk i sambandet, slik at jeg kunne rope Milo inn med en gang han tok bittet. Dette har vi jobbet litt med siden vi kom hjem, slik at jeg ikke skal rope på ham ( jeg ser jo ikke alltid at han tar bittet...), noe som har gått fort, og greit. Nå trenger jeg ikke rope på ham, han kommer rett inn i utgangstilling med løsbittet, og avleverer.  Det er så herlig å vite (og se) at man har gjort en god jobb med grunninnlæringen her, så håper jeg utviklingen fortsetter.

Vi har nå prøvd melding på gjenstand, noe som også har gått veldig bra. I dag for første gang ba jeg en figurant legge ut en sekk med løsbitt på, og gå inn til midtlinjen. Jeg sendte Milo ut på et runderings slag, og han jobbet ute leeeeenge ( figuranten hadde lagt sekken LANGT bak i løypa, og laaaaangt ut...), men plutselig satt han ved siden av meg, med løsbitt i munnen =) Stolt matmor!! Vi avsluttet på det slaget, etter han hadde påvist, og fått belønning. Kjempegøy!

 

Andre ting i grunninnlæringa har jeg ikke vært flink nok til å få inn, noe jeg ser nå i ettertid. Innkalling er foreksempel en slik ting... Jeg burde vært flinkere tildigere til å trene god og stødig innkalling, men dette er i stede noe vi må gjøre nå. Dette for å forhindre at Milo kjører sitt eget løp ute i runderingsløypa, og at jeg kalle han inn til meg enkelt, når han har vært ute på tomslag og lignende.

 

Jeg blir forøvring bare mer og mer fornøyd med Milosen min, og jeg begynner nå å se hva det er som egentlig bor i hunden. Han er så utrolig BRA!! Han tar ting kjemperaskt, og jobber på, som en helt.

Vi har kjørt små økter nesten hver dag siden hovedkurs, noe jeg føler absolutt gir framgang, og sånn skal vi fortsette.

Fokuset fremover er å fortsette å jobbe melding på figuranter og gjenstander, også etterhvert også tilføre figurant og gjenstand i tre, gående, joggende og liggende figurant, slik at dette sitter.

Så er planen å jobbe mer spor på hardt underlag, og vi har gått noen få asfalt spor. Har ikke vært flink til å jobbe på harde underlag tidligere, men ser at dette er noe vi trenger å jobbe med nå. Her har jeg gått tilbake til godbitspor, med godbitene lengre og lengre fra hverandre. Dette går bedre og bedre for hvert spor, så her er det bare å jobbe på :)

 


(Bilde stjelt fra June)

Vi har hatt kjempe framgang denne våren, og jeg både håper å tror at vi skal klare å komme oss i mål til B, og kanskje havne på et nivå over B også, slik at en A ikke er uoppnåelig på et par år - men vi får se. Går ting like bra, og fremgangen like stor, så er dette absolutt mulig! Godt å i allefall ha en slags "slagplan" for tiden fremover i allefall!

 

Det jeg absolutt har lært av alt dette - er nøyaktig dette: For å legge pusslespill, er det lurt å begynne med kantene ;)

JADDA!! Vi klarte det!



Vi har vært på HKMN, og kom hjem i går. I år har kurset vært lag til Løvåsen Leir i haltdalen.

Vi kjørte opp Søndags morgen, med skyhøye forventninger. Disse forventningene ble innfridd og vel så det for å si det sånn!

Vi begynte på Søndags kveld med lagmøte, der vi fikk hilse på disse flotte menneskene jeg skulle dele uka mi med. FOR en gjeng!! Egil og Kine kom med sine to super herlige rottweilere Tyrre og Maya. Stine med sin gode bamse Shæfer Bono, Louise med vakre Tervuren gutten Pumba, Tanja bedagelige og kule shæfer Rolex og Elisabeth med søte og snille Malle jenta Snoopy. 

Vår instruktør Hege, hadde to gærne jaktgolden gutter på rundt 21 måneder, og dermed var det bare Tanja sin Rolex som var noe særlig gamlere enn 2 år. 

På dette møtet snakket vi om hvilke problemer vi måtte ha med hundene, samt hva vi ønsket å få ut av kurset. I og med at vi ikke har begynt noe særlig med meldings trening enda, så ønsket jeg å fokusere veldig på dette, samt at jeg ønsket apell trening, og kanskje også apell prøve mot slutten av uka.

Det var 6 spente jenter og en spent gutt, og en bunch med spreke hunder som møtte opp på plassen vi hadde fått utdelt mandags morgen. Der begynte eventyret :)

Etterhvert som uken har gått, så har vi blitt godt kjent med hverandre på laget, og hverandres hunder. Vi har lagt spor, gått spor, rundert, gått felt, trent melding på gjenstander, trent lydighet osv osv. På Lørdags morgen ble det avholdt apell prøve, og vi BESTO :D Herlig å kunne krysse ut første utfordring. Men det er nå jobben begynner... Uka har gått så vanvittig fort, og det var med klump i magen jeg i går takket for meg, og sa hadet til fantastiske mennesker, og snudde nesa hjemover.

Meldinga fikk vi grei dreis på, og jeg fikk i allefall en ganske god forsåelse om hvordan vi skal trene videre. Hege som var vår instruktør, hadde som sagt to sånne crazye jakt golden gutter, så hun visste så veldig godt hva som bor i dem, og hvordan man burde jobbe med dem. Jeg har fått en mye bedre forståelse av rasen etter bare noen få dager, og å få se hvordan hun håndterte sine to gyldenpelser. Jeg opplever at jeg er tryggere selv som hundeeiere, om ikke også som hundefører. Jeg har lært så utrolig mye, og jeg skulle ønske jeg skulle tilbake neste uke...

Hovedkurs er det i allefall HELT sikker på at vi skal tilbake på, og det kommer til å bli prioritert og lagt tidlig inn i kalenderen. 

Jeg har aldri vært på et kurs der både lag og instruktør har vært så perfekt, og der alt bare har vært bra. Det har pleid å enten være en fryktelig streng og seriøs instruktør, som ikke har hatt god nok forsåelse av de forskjellige rasene til å hjelpe oss alle på optimal måte, eller så har ikke kjemien i laget vært noe særlig. Denne gangen har vi hatt det så utrolig gøy sammen. Vi har ledd, noen har grått, vi har danset, sunget, svettet og jobbet beinhardt på - og som alltid med gjengen fra Norske Redningshunder, så har gleden over at de andre lykkes, vært på topp! 

Nå som apellen er i boks, er det meldings trening som skal fokuseres på. Jeg har planer om å bruke de største ungene i sommer som figuranter, slik at vi kan få jobbet inn melding ( fins ikke noen som er så flinke til å klatre i trær som barn ), også håper jeg at ungene samtidig får en større forståelse for både hunde hold, men også hundetrening. Også får vi alle en fin dag ut av treningen - noe som også er viktig :) 

Jeg gleder meg i allefall til fortsettelsen, og ser fram til nye utfordringer og "gåter" som skal løses!

Nå er vi begge slitne, og skal slappe helt av. I morgen begynner jeg på med 4 uker jobbing, før det på nytt er 3 uker ferie - der det blir masse trening! 

Ballen triller FORT - Nå er det bare om å klare å holde følge med den!!

 

Apell og hovedkurs

i går var vi oppe til vår første apell prøve. Jeg var sikker på at øvelsene tilgjengelighet, apport og innkalling kom til å gå fint. Fri ved fot var jeg sikker på kom til å gå rett vest. Milo eier ikke konsentrasjon om litt kjedeligere øvelser, så vi har trent mye på denne øvelsen - noen ganger har det gått fint, andre ganger absolutt ikke fint. Dessuten fant jeg plutselig ut at fri ved foten skulle nå gjennomføres med to figurant ekvipasjer (fører og hund...) som skulle stå 10 meter unna oss... Jeg var helt sikker på at denne øvelsen ikke kom til å gå bra.

Fellesdekken har vi trent mye på, og Milo ligger greit. Det har vel skjedd et par ganger på trening at han har reist seg, men det er kanskje  2 av 100 ganger, så jeg vil si øvelsen sitter. Vi har trent med forstyrrelser, at andre hunder reiser seg å forlater området, hund som går forbi osv. Alt dette har gått helt fint. På trening noen timer før prøven, havnet derimot Milo og en svart shæferhund i tottene på hverandre, og det ble slosskamp desverre... Den andre føreren skulle også opp til apell samtidig som oss, og i utgangspunktet skulle disse to ligge på fellesdekk sammen samme ettermiddag. På grunn av at vi skal på hovedkurs neste uke, så valgte jeg å trekke oss fra felledekken, og heller la den andre ekvipasjen stille til fellesdekk. Jeg ønsket ikke å legge de to slosskjempene sammen på en fra før vanskelig øvelse for hundene.

Vi begynte med tilgjengelighet, der dommeren skal hilse på hunden, for å se om hunden er ok. Milo syns det var riktig å trivelig å få kos fra enda en ny person, så den sto vi med glans, selv om Milo er veldig hoppete og sprettete. 

Etter tilgjengligheten var det fellesdekk, og den sto vi over.

Så var det på tide med fri ved fot. Vi var nummer to som tok fri ved foten, og jeg ville bare bli ferdig med øvelsen, slik at vi faktisk kunne få det overstått... Det første som skjer når jeg kobler Milo løs, er at han løper rett bort til en av hundene som skulle stå som forstyrrelse, og TISSER forran ham??!! For en start tenkte jeg... Øvelsen var ikke begynt enda, så det hadde ikke noe å si for selve øvelsen, men jeg følte selvfølgelig at det første Milo kom til å gjøre når vi begynte å røre oss, var å igjen løpe bort til en av forstyrrelsene. Jeg var helt skjelven når vi begynte, å hadde i grunn mest lyst til å trekke oss, men kommanderte på plass, og gikk. Til min STORE overraskelse, så gikk Milo ved siden av meg, og selv om det ble litt tull i vendingene innimellom (min feil...) så gikk det hele fint. Vi gikk både sakte marsj, rask marsj og vanlig marsj og alle mulige vendinger - og Milo forlot meg ikke! VI STO!!! Det hadde jeg aldri trodd!

Selv om vi sto øvelsen denne gangen, så er dette en øvelse jeg ønsker skal se bra ut, så den gir jeg meg ikke med - men det får bli når Milo blir litt mer konsentrert og på plass i hodet...

Etter felledekken, var det på tide med apport. Apport er en øvelse Milo syns er kjempe morsom, så det visste jeg kom til å gå bra. Jeg var ikke nervøs engang :) Jeg valgte apport av gjenstander, da apportbukken er så "kjedelig" :p Det vil si, jeg har trent med masse forskjellige ting, men ikke noe særlig med apportbukk. Dessuten tenker jeg at ved å bruke gjenstander i en øvelse Milo syns er morsomt, så får jeg opp gjenstand interessen hans, og legger dermed grunnlag for markering/ apport av gjenstander i felt og i spor senere :) 

Uten den store overraskelsen, så gikk apporten helt perfekt, noe vi også fikk skryt for ( noe som alltid er morsomt ). Milo apporterte en is skrape (jadda her nord ligger de enda i bilene, just in case), og en baggasje reim som var samlet sammen.

Så var det innkalling. En øvelse som aldri er noe problem... Først så slet jeg litt med å få Milo til å forlate meg, men når jeg til slutt gav fri kommando, dro han da avsted. Det var en tispe som hadde tisset et sted i grøfta ved stedet vi tok apell, som alle hann hundene hadde vært veeeeeldig interessert i... Det ble jo også Milo også, og dermed så gav han meg virkelig fingern, og kom ikke. Ikke første innkalling, ikke andre innkalling, men på tredje innkalling (og et ÅÅÅÅHHH fra meg...) så kom han da luntende og satte seg i utgangsstilling. Dommeren valgte å underkjenne denne, da Milo ikke kom inn "med lettehet", og jeg orket ikke diskutere noe på det overhode. Innkalling er en øvelse om ikke er noe problem til vanlig, men med en hund som er i siste del av kjønnsmodning og en tisseflekk fra en løpsk tispe, så skjønner jeg godt at jeg ikke var noe spennende :p Denne øvelsen tar vi sammen med fellesdekken på hovedkurset neste uke.

 

Ja - på lørdag reiser jeg, Milo, Stine og Solo på hovedkurs midt Norge i haltdalen, der vi skal være en hel uke! Det kommer til å bli utrolig gøy, og vi gleder oss masse til masse ny lærdom og bare opplevelsen av å være på hovedkurs for første gang. Jeg har ikke vært før, og ikke Stine heller, så dette blir spennende.

Jeg skal da som sagt ta de siste momentene i apell prøven, også håper jeg vi kan begynne å få inn meldingen i løpet av hovedkurset. Det er på en måte den som er neste utfordring for oss nå.

Jeg vet vi som er på rekruttlag kommer til å bli brukt endel som figuranter i løpet av uka, men det også kommer til å bli veldig lærerikt. Jeg gleder meg, og lover å komme med et innlegg her når vi kommer hjem igjen - neste Søndag :)

Till then - 

Snart ett år som valpe - mamma =)

Milo ble 1 år for en stund tilbake, og den 16 april er det ett år siden jeg pakken bagen, og satte meg på flyet opp til Eva - Liz og Vegard, for å hente valpen jeg hadde ventet så lenge på å få hente. Jeg husker jeg ikke sov stort nettene før avreise, og jeg var så utrolig spent på å møte rampen, Eva-Liz og alle de andre oppi nord. Jeg hadde forberedt meg lenge, og gledet meg til dagen skulle komme.

Jeg fikk fly alene til bodø, og jeg husker ventingen til neste avgang virket som en helt dag, mens den egentlig bare var en liten halvtime. 

Nå jeg kom opp til evenes flyplass, og fant (etter mye om å men..) rett leiebil leverandør, og kom meg i kjøringen - var veien så uendelig lang. Den var ganske lang, og ikke minst ubegripelig svingete og humpete, men det gikk egentlig ganske fort.

Når jeg parkerte utenfor huset til Eva-Liz, dunket hjertet hardt og fort i brystet. Endelig skulle jeg få hilse på rampen min. 

Dagen oppe hos Eva-Liz gikk fort! Når jeg da så på klokka, og så at jeg burde kjørt for 45 minutter siden, da begynte jeg på nytt å stresse. Stressa så mye at pengeboka ble liggende igjen i sofaen... Det gikk heldigvis bra, ettersom jeg av en eller annen grunn hadde lagt kort og sertifikat i lommen på jakka.

Turen fra Eva-Liz med Milo var ingen koselig opplevelse. Milo var engstelig og urolig. Kastet opp gjorde han også. Jeg var overlykkelig når jeg kjørte inn på parkeringsplassen på evenes lufthavn, fikk levert fra meg bilnøkler og sjekket inn. Vi var på vei hjem!




Litt gråt ble det på flyplassen, både på meg og på Milo. Jeg var så uendelig sliten og trøtt, og stresset fra hjemreisen lå tykkt uttpå meg. Milo sovnet etter en liten stund i bagen, og jeg klarte å slappe mer av. 

Flyet til Bodø var STAPPFULLT!! JEg trodde aldri Milo skulle klare å ligge rolig i bagen under overfarten - noe som viste seg å ikke stemme. Milo sov som en stein hele veien, og når vi landet i Bodø, måtte jeg sjekke om det var liv i rampen enda, for han hadde virkelig vært SÅ stille...

Stine møtte oss på flyplassen, og bare det å se et kjent fjes, som jeg visste hadde gledet seg nesten like mye som meg til denne dagen, var utrolig godt! 

Vi satte oss i bilen, og kjørte mot Mosjøen. Milo sov hele veien ved beina mine, og når vi kom hjem klokken 3, var han ferdig å sove. Det ble ikke mye søvn den natta heller, men jeg var så glad for at alt hadde gått bra, så det var helt greit!




De første månedene var preget av eksamen og studering. Vi trente også mye, og kom godt i gang. Det var tøfft å begynne med ny hund, og ikke minst med valp, men det var også godt! 

Vi hadde våre utfordringer i forhold til at Milo var (og er...) usikker i forbindelse med bla. mat, men dette har vi fått en god løsning på.

Vi har trent mye i perioder, og lite i andre perioder, men alt i alt så har vi kommet langt dette året. Vi er nå nesten klar for apell i NRH, og har som mål om å få denne bestått i løpet av året. Neste år er det B- godkjenning som står på planen, og selv om vi kanskje ikke kommer oss på hovedkurs neste år, så er det andre kurs vi skal prøve å komme oss på - slik at Ben kan komme i boks.




Milo er flink på rundering, og han sporer bra. Han har også en god markering (dekk markering) som vi jobber med å få inn helt skikkelig, slik at vi får en bra markering i sporet etterhvert. 

Milo er en fantastisk hund. Han er en svær valp, og han er nå inne i en utfordrende fase for min del. Han eier ikke konsentrasjon for tiden, og det er hormoner i alle retninger. Nå som vi heller ikke får trent nok, så er det enda mer vanskelig å få jobbet med - men det blir! 




Idag hadde jeg min siste vakt i praksis for skoleåret, og det er nå eksamens lesing frem til 20 mai som står på planen. Etter 20 mai gjenstår det 2 uker samling, før skoleåret er over, og sommeren starter. Sommeren begynner med hovedkurs, før jeg skal jobbe i 3 uker. Etter disse ukene, skal vi ha ferie sammen, og disse ukene skal i år også tilbringes hjemme. 

Om det ikke blir like varmt som i fjor, blir sommeren brukt mye til trening og turer, slik at vi får oss en kickstart på sesongen, og veien mot B. I august skal Milo gjennom en fungsjonsanalyse, og vi skal delta på en adferdskurs. Så er det høstsamling, og videre praksis studier på meg. Det blir nok mer tid neste skoleår til trening, da jeg ikke har andre oppgaver eller eksamener dette skoleåret, noe som skal bli deilig! 

I Juni reiser hele familien til sydens land, og da skal Milo være på kennel, noe som blir rart, men også litt godt. Å "bare" få være familie en stund blir godt for oss alle sammen! 

Vi holder i allefall koken enda, og vi trives godt sammen vi to :) Jeg er stolt av Milo og av meg selv for at vi er kommet så langt som vi har dette året. Vi har hatt og har våre utfordringer, og selv om det er endel ting jeg ser jeg skulle jobbet mer mer (hverdagslydighet blandt annet...) så tar jeg dette med meg videre. Milo er min første valp - selv om jeg har hatt hund nesten hele livet, og Milo har heller ikke helt vært enkel bestandig. Ikke for det - han er en herlig hund, men som førstegangs valpeeier, så har det vært tøfft for å være helt ærlig...

Jeg angrer allikevel ikke på noe som helst, men er glad jeg tok de valgene jeg tok. Milo er som sagt en herlig kar, med masse personlighet (og sprett..) og han er en stor del av familien.




Nå ser vi fram til roligere tider, mer trening og til hormonene tøyles.

Bloggen blir ikke prioritert slik som den ble - men dette har naturlige årsaker. Er ikke SÅ spennende å høre om alt som ikke skjer, eller om treninger som er helt "ordinære..." Om det derimot skulle være noen som ønsker at jeg skriver om noe spesielt, eller forteller om noe spesielt, så send meg et pip - så skal dette la seg ordne :)

 

Ha en flott vår =)

Nytt år - nye muligheter

Da sto det plutselig 2015 på kalenderen gitt :) 

Her er det full fart som vanlig, jeg er i praksis, og skal være i praksis til over påske. Det blir desverre lite trening for tiden, men litt er det jo. 

Idag kjørte vi gjennomgang av apell programmet, noe som gikk bra. Det er bare fellesdekk som må jobbes med - de andre øvelsene sitter som de skal. Fellesdekken går fremover Milo ligger alene 3 minutter nå :) ), men hormoner, andre hunder og masse som skjer, er fryktelig vanskelig om dagen :p

 

Vi har meldt oss på kurs hos Blåfjell hundesenter i februar en gang (endelig dato ikke satt enda), og der skal vi ha fokus på søk/søksutvilking og innlæring av markering av gjenstand. Dette er noe vi ikke har jobbet så mye med enda, så da passet det perfekt med dette kurset nå :) Vi gleder oss veldig =)

 




Milo har hatt en rolig jul sammen med familien. Han er en drøm å ha i hus, og foruten at den ene katten (den eldste, som godtar ALT for mye....) blir plaget nesten i hjel, så er han snill med alle. Vi har vært på flere turer sammen med Stine og Solo, noe Milo setter stor pris på. Milo er fryktelig "pushy", og vil leke absolutt HELE tiden. Solo løper unna, og prøver å holde avstand, noe Milo ikke lar ham. Syns det er utrolig at Milo ikke har fått seg en skikkelig kakk fra Solo slik som han holder på - men det kommer nok...

Nå blir det å fortsette med apell jobbing, så melding, for så å terpe mer på sporet. Jeg oppdaterer etterhvert, men like flink som jeg var i begynnelsen blir det nok ikke.  But stay with me - I´ll be back :D

Litt oppdatering fra oss

Det skjer ingenting veldig spennende her hos oss, annet enn at vi trener endel, og vi modnes sammen.

Denne uka har vi trent sammen med NRH gjengen 2 dager, og da har fokuset vært rundering. Vi begynte på Mandag å jobbe Milo utover i søket. Det vil si at han skal jobbe dypere inn i terrenget, men fokuset er ikke å jobbe fremover i løypa. Dette fordi det er viktig at hundene lærer seg å gå langt nok ut fra fører, for å sikre at områder er dekket tilstrekkelig.

Tidligere har Milo jobbet godt, men han har vært avhengi av meg, og han har også jobbet bra kun når han har vært sikker på at det var figurant ute i felt. Han har ikke jobbet dype søk av seg selv, og han har heller ikke vært flink til å bruke nesa på overvær. Det vi har gjort, er å ha en figurant på hver side av grunnlinjen, og at disse har trukket lenger og lenger ut i terrenget for hvert slag. Vi begynte på 30 meter, og nå går Milo lett ut på 90 =).

På Mandag var vi ute 2 runder, og det gikk bedre og bedre for hvert slag. Milo skjønner ting utrolig fort, og han har en god motivasjon og et bra figurantsug. Han er derimot respektfull mot figurantene, og holder en viss avstand til dem når han kommer ut, noe jeg er veldig fornøyd med. Det har vært viktig å instruere figurantene mine i hvordan Milo skal lekes med, og vi har fått mange gode tips på veien, noe jeg ser vi har hatt stort utbytte av.

I dag var vi også ute 2 runder, og på første runden måtte han forsikre seg om at det faktisk VAR figurant før han orket å jobbe seg opp i ulendt terreng (på den andre siden der det var bra terreng, gikk han ut uten å nøle...), men når figuranten la seg nærmere midtlinjen, og Milo skjønte at det faktisk hadde gått noen opp der, selv om det var ekkelt terreng, så gikk det hele som en lek. Milo storkoste seg, og gjorde en kjempejobb!

På den andre runden var det aldri noe tvil. Nytt terreng brukte vi også, men dette brydde ikke Milo seg noe om denne gangen. På de siste slagene ute, fikk figurantene beskjed om å telle meter inn til grunnlinjen, og de begge kom på 90 meter - noe som ikke var meningen. Vi trener på rundt 60 - 70 meter (på prøvene ligger ikke figurantene lenger ute enn 50 meter fra grunnlinja) for å være sikre på at hundene lærer å søke ut det som trengs. At det hadde endt på 90 meter var det egentlig ingen av oss som hadde forventet - og at Milo da var sliten var i grunn helt forståelig. Den ene figuranten hadde gått opp på andre siden av en liten dal, og det var BRATT opp på den andre siden. Der var han 3 ganger - og den andre figuranten måtte ned en bratt bakke for å komme langt nok ut - også det gikk helt supert.





 

Det er så deilig å se fremgang, og å komme oss videre! Nå skal vi sakte men sikkert jobbe oss også fremover i terrenget, samt få meldingen ut i søket (etter at denne er generallisert mye bedre), også etterhvert koble inn fastbittet.

Sporet går bra, og jeg tenker at om vi kjører spor på sen våren, så er vi faktisk i boks til hovedkurs, og vi skal kanskje klare å få B godkjent der. Så det kommer egentlig mest an på når vi få tatt apellen.

Jeg kjenner meg helt ærlig ikke motivert til å begynne med apell jobbing, og jeg merker jeg er demotivert fordi den ligger over oss. Det er jo så mye triveligere å jobbe rundering og spor - men jeg vet jo vi må. Derfor skal de andre på laget "tvinge" meg ut for et par timer kun avsatt til apell jobbing - slik at jeg får unnagjort denne så snart det er mulig. Vi er veldig godt i gang med alle øvelsene, de må "bare" generaliseres og trenes skikkelig på. Fri ved foten går bra en liten stund (men ikke 2 minutter med temposkifter) felles dekk går bra en liten stund (men da med synlig fører, og ikke snakk om i nærheten av 5 minutter), apporten går stortsett bra (må jobbe med innkomst), innkallingen går greit og tilgjengeligheten er ikke noe problem. Jeg vet jo at med litt intens jobbing hver dag fremover, så vil jeg ha mulighet å ta denne før vårsamling (altså i desember allerede), jeg har liksom ikke lyst å stresse med det heller. Vårsamlingen er i Mars/ April, og da er vi klare :)

Men - alt i alt er jeg superfornøyd med hvor langt vi faktisk har kommet på såpass kort tid! Vi har ikke fått trent så mye som vi kanskje burde, men jeg visste det kom til å bli sånn så lenge jeg gikk på skolen. Derimot så merker jeg godt hvor knyttet vi er til hverandre nå, og vi to har en veldig fin kjemi sammen.

Det er ubeskrivelig deilig å endelig ha en hund som er rolig på midtlinja før han sendes ut på runderings slag, og som bare er glad og lykkelig - men ikke stresset. Milo er kald i hudet, selv om han er ivrig - og det er kjempeherlig!! 

Jeg har ikke hatt behov for noe særlig rotrening, noe jeg brukte mye tid på med Rambo. Hos Milo har jeg derimot tatt grep hele veien, for å unngått at Milos stressnivå skulle komme opp. Når jeg er rolig - er hunden rolig.

Nei jeg er supersolt over makuleringsmaskina mi♥ , og nå ser vi fram mot kurs videre over jul, og kaaaaaanskje B - godkjenning i løpet av året =) Time will show, men det hadde vært fantastisk gøy om vi hadde fått det til =)

Lite aktivitet her om dagen. Litt status og litt fra høstsamlingen :)

Er travelt å være i praksis. 

Nå har jeg bodd hos svigers i snart 6 uker, og jeg er veldig klar for å komme hjem til familie og ikke minst hund igjen. Det er blitt lite på Milo nå i denne perioden, annet enn turer selvfølgelig. Vi har da fått med oss et par treninger, men det er ingenting i forhold til treningsmengden jeg ønsker å opprettholde.

Det går fremover i treningen da - selv om hvor lite vi enn trener. Sporet syns jeg går bedre og bedre, og jeg er veldig spent på å prøve oss i sporet igjen etter et par uker uten noe sporgang. Håper han fortsatt skjønner greia, men vi får se. Runderingen er ingen problem nå, og vi jobber iherdig med meldingen (bringkobbel), og her er det innkomsten som er hovedfokus. Milo syns det er mye kulere å løpe rundt omkring med løsbittet enn å avlevere inne hos meg, så jeg må opp på belønningen nå merker jeg. Milo har alltid vært enkel å belønne, men nå må jeg opp et hakk - og da er det greit at jeg har ligget lavt på belønningen (så lavt som mulig da), slik at det er enklere å gå opp ett hakk.

Vi jobber også mer med lydigheten, men her merker jeg at vi begge trenger mer kontinutet enn det vi har hatt nå. Er fellesdekk og fri ved fot som fokuseres mest på nå, og alt går - en liten stund :p Men med mer kontinuitet og høyere belønning, så kommer også dette til å gå som en kule.

 

Høstsamlingen var kjempeflott! Det regnet i strie strømmer, men som nordlenning jeg er, så er ikke klær noen hinding. 

Lørdag ble dedisert til spor, og da fremmede spor. Vi gikk totalt 6 spor den dagen, de to første ble det litt ball med, mens de siste ble bedre og bedre. Utrolig gøy å se hva som gjorde utslaget for oss, og hvor lett det faktisk var å lese Milo etterhvert. En våt, men superflott dag!

Søndag ønsket jeg å ha fokus på rundering og melding. Det ble MASSE tull, men alt i alt er jeg fornøyd med dagen der også. Milo har absolutt ingen problemer med å HENTE løbitt ute hos figurant, men det er leveringen som må jobbes inn - så der holder vi som sagt på nå. Ellers er Milo fin ute i terrenget. Han jobber godt og raskt, og han ble flinkere til å jobbe på overvær i stede for spor i runderingsløypa. 

Vi fikk også få fremmede spor som sagt, og også bruke figuranter som er fremmede. Når Milo fikk "kjenne" litt på hver enkelt figurant gikk det fint, men han er veldig var i begynnelsen. Alle fremmede og nye, er litt skumle, men det går seg fort til. Nye mennesker vil han helst sitte litt i fanget på, og da er alt fint etterhvert. Litt merkelig kar den Milosen, men fantastisk herlig ♥

Vi var begge superslitne etter en lang helg, og vi gleder oss masse til neste kurs =)

 

Nå er det bare 2 små dager til jeg kommer hjem for en laaaaaang periode, så det skal bli utrolig deilig <3 Håper vi er klare til apell i desember - ellers blir det i april /mai =)

Med sjokk og litt vantro

Oppdaget jeg her om dagen at det faktisk ER utrolig gøy å gå spor! Jeg har virkelig hatet å gå spor, og innlæring har vært det aller aller verste! Etter spordagen som vi gikk sammen om å presse hverandre til, har det endret seg masse for min del i allefall! 

Greit - man må gå ut sporet også vente før man kan gå sporet, men da kan man jo heller legge ut en masse spor. Det gjorde vi på spordagen :)

Nå har vi bare prøvd å gått i skog, men etter tips fra Catarina (pappa Enzos super dyktige eier (!!) ), så skal jeg fokusere mer på spor på grus, asfalt og kort gress - IKKE i skogen nå i starten. 

Men skog sporene gikk i grunn helt supert :) Det første sporet ble det endel tull med. Jeg er blitt anbefalt å bruke godbit depoter i sporet nå helt i starten, for å holde motivasjonen til Milo oppe. Jeg merket fort at disse depotene stresser meg og forstyrrer Milo under sporingen. Milo går nemling over depotene, også tilbake for å forsyne seg av innholdet. Jeg er ikke kjapp nok, og dermed så fikk vi belønning på noe som ikke skulle belønnes... Jaja - lærte av det til neste gang!


De neste 4 sporene derimot gikk som en drøm (nei - ikke mareritt denne gangen!). Først gikk vi et langt spor, der jeg hadde markert nøye hele veien, for å selv lære meg å lese Milo bedre. Da visste jeg helt nøyaktig hvor sporet gikk, og det var lett for meg å stoppe om Milo var på vide veier... Oppdaget at han var veldig interessert i vimplene mine da, så derfor kommer jeg ikke til å bruke disse mer enn en gang i blandt for å sjekke ting og tang. Dette lange sporet (150 meter - så ikke SÅ langt...) gikk mer eller mindre rett fram, men hadde et par små vinkler og litt forskjellig terreng. Gikk veldig fint å lese Milo, og vi kom i mål kjapt og greit. Veldig fornøyd med dette sporet - og det helt UTEN godbiter!

Andre sporet var ikke særlig langt, men uten vimpler. Dette sporet gikk veldig bra, og vi fikk en fin løsning her. Litt tull på slutten, for et eller annet sted gikk det feil, slik at sluttgjenstanden ikke lå der den skulle (evt. vi kom opp på feil plass?! ), menmen - sånn er det jo bare noen ganger.

Det siste sporet vi gikk (gikk et til innimellom her, som også gikk fint), var dagens lengste for oss. Her fikk vi 2 90 graders vinkler å jobbe med, terreng skifte (myr, lyng og litt berg), og litt jobbing over stubber og bekker osv. Sporet gikk SUPERT!! Jeg følte selv at jeg nå leste Milo bedre, slik at jeg også gav ham mulighet til å jobbe inn sporet om han mistet det, og jeg kontrollerte ikke ham - han ledet meg. Vinklene var jeg kjempe spent på, men jeg gav ham line, og han tok vinklene helt perfekt - FANTASTISK!!

Kjenner virkelig at sporlysten kommer snikende her - noe som er litt dumt nå som jeg blir mer eller mindre borte i 6 uker (praksis i 6 uker - kommer bare hjem i helgene :( ), men vi får ta det igjen senere. Nå vet jeg i allefall at det går an :)

Ellers har jeg hatt med meg Milo og Solo på noen turer i det siste, noe jeg syns er kjempehyggelig. De går så godt sammen, og selv om Milo er veldig "på", så sier Solo ifra på en fint måte når han har fått nok, noe som Milo hører på og respekterer. 

En dag gikk vi i fjellet her, og hadde det ikke vært for at jeg ikke hadde med meg mat, så hadde vi vært ute MYE lengre. Det var nyyydelig vær, hundene koste seg, og det var fantastisk å være ute.

Føler meg riktig så stolt når jeg er ute sammen med de to - for hyggeligere hunder skal du lete lenge etter. De passer på hverandre og meg når vi er ute. Er jeg for langt unna, kommer de løpende for å sjekke på meg - og det samme med hverandre. Om det kommer folk, roper jeg dem inn til meg, og de kommer tvert, slik at jeg kan holde dem i nærheten av meg i forhold til passering. Er aldri noe problem med de to der - HERLIG =) Skjønner godt at man liksom "må" ha 2 hunder ;) Hadde det ikke vært for at jeg har små (og ikke minst mange....) unger, studier og ellers et hektisk liv, så hadde jeg glatt kunne hatt disse gutta på fulltid.

 


Størrelses messig er de nesten like store nå - men man ser jo at Solo er voksen og at Milo har litt utvoksing igjen å gjøre. Milo er også mye kraftigere enn Solo :) Milo er også et hakk mørkere i fargen enn Solo.

 


Noe finere fins ikke ♥ 

Les mer i arkivet » August 2017 » Juni 2017 » Mai 2017
Wenche

Wenche

32, Vefsn

Jeg er en aktiv dame ,utdannet sykepleier. Jeg og min mann har 5 barn, og 16 April 2014 kom det ny sjef i huset - en jakt golden valp som heter Milo. Vi to har sammen tatt fatt på reisen mot godkjent ettersøks ekvipasje i NRH. Bloggen blir brukt litt som treningsdagbok og for dem som ønsker å følge oss på veien mot godkjenning.

Hunderase - finn den hunderasen som passer for deg på www.ipet.no

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits